Ingen knyttneve åpnet for Obama

I sin innsettelsestale lovte Barack Obama å «strekke ut en hånd» til tidligere fiender som var villige til å «åpne knyttnevene». Den håpefulle demokraten ville markere et brudd med George W. Bushs konfrontasjonspolitikk. Så langt har lite gått etter planen.

Prøvesteiner for presidentskapet

Nå har Nord-Korea skutt opp raketter, prøvesprengt en atombombe, og lovet «tusenfolds gjengjeldelse» mot dem som skulle våge å straffe disse bruddene på FNs resolusjoner. I Iran har lederskapet etter alt å dømme fusket for at deres presidentkandidat, den lite samarbeidsvillige Mahmoud Ahmedinejad, skulle vinne valget. Regimet er nå i ferd med å slå ned protestene på brutalt vis. I begge situasjoner venter verden på hvordan USA vil reagere. Obamas håndtering av Iran og Nord-Korea vil bli sentrale tester for Obamas presidentperiode, påpeker avisen The Wall Street Journal. Følg valget i Iran:
Bildeserie:

Samme skjebne som Carter?

Sammenligningene mellom Obama og president Jimmy Carter blir stadig hyppigere. Fredsentusiasten Carter hadde tilsvarende internasjonale aspirasjoner, men fikk merkelappene svak og naiv. Han sørget med sin mislykkede Iran-politikk for tolv påfølgende år med republikanske presidenter. Problemene med Iran og Nord-Korea og Iran kan føre til at Obama lider samme fireårige skjebne, tror flere amerikanske analytikere. «Presidenten er er opptatt av at vi har mange problemer, og at vi må jobbe raskt for å håndtere dem.» Robert Gibbs, Det hvite hus pressetalsmann

Tøff overfor Nord-Korea

Overfor Nord-Korea har presidenten paradoksalt nok signalisert en strengere linje enn forgjengeren. - Det har vært et mønster at Nord-Korea opptrer på en aggressiv måte, og hvis de venter lenge nok, blir de belønnet. Vi kommer til å bryte det mønsteret, forsikret Obama nylig. Amerikanerne diskuterer nå hvordan de skal bryte dette mønsteret med Sør-Korea, Kina, Russland og Japan. Et amerikansk marineskip forfølger nå et nordkoreansk frakteskip som mistenkes å ha ulovlige raketter og andre våpen om bord. Skipet forlot havnen Kang Nam forrige onsdag, og skal være på vei til Burma, via Singapore. Nord-Korea har gjort det klart at enhver inspeksjon vil bli tatt som en krigserklæring. Artikkelen fortsetter under bildet.

Ikke så tøff overfor Iran

Med politikken overfor Iran har Obama derimot pådratt den samme kritikken som Carter. Det er i sannhet en komplisert situasjon presidenten står overfor. For USA er det aller viktigste å hindre at Iran får utvikle en atombombe. Om administrasjonen nå oppfattes å blande seg inn i Irans indre anliggende, kan de bidra til å forsterke landets atomambisjoner. Hittil har presidenten derfor holdt seg ganske taus, hvilket han han har fått kritikk for på hjemmebane . Først to dager etter at opptøyene startet, sa han at han var «dypt bekymret for volden». Han oppfordret iranerne til å undersøke «uregelmessigheter», men avsto fra å støtte demonstrantene. Fem dager senere gikk han litt lenger, ved direkte å be regimet stanse volden mot demonstrantene . Artikkelen fortsetter under bildet.

Ubeleielig uro

Valguroen kommer ubeleielig for Obamas store internasjonale prosjekt, nemlig å overbevise verdens muslimer at USA ikke er deres fiende. Enhver ytring til støtte for opposisjonen i Iran vil umiddelbart tas til inntekt for en fiendtlig holdning til islamske regimer. Balansegangen mellom internasjonale hensyn og innenrikspolitisk press er blitt enda vanskeligere. På toppen av dette kommer forholdet til Israel. I en nylig meningsmåling ga israelere tydelig uttrykk for at de ikke lenger regnet USAs støtte som så ubetinget . Presidentens tale i Kairo, der han siterte Koranen, hyllet muslimsk kultur, og lovet en ny start «basert på gjensidig respekt» har gjort inntrykk på jødene.

- Vi må jobbe raskt

På en pressekonferanse i Det hvite hus sist uke noterte den konservative avisen The Washington Times seg antallet utfordringer er i ferd med å merkes i administrasjonen. En journalist ramset opp problemene med den storslåtte helsereformen, nominasjonen til Høyesterett, og den mest omfattende finansielle reguleringsreformen siden depresjonen på 1930-tallet. - Nord-Korea, Iran, fullførte pressetalsmann Robert Gibbs. - Det er alltid en bekymring at presidenten er er opptatt av at vi har mange problemer, og at vi må jobbe raskt for å håndtere dem. Uten tvil, sa Gibbs, ifølge avisen.