• Valgplakater for henholdsvis Francois Hollande og Nicolas Sarkozy konkurrerer om plassen på en murvegg i Paris. I dag går de franske velgerne til urnene.

    FOTO: Philippe Wojazer

Ingen vet hvem som vinner

Selv de fremste politiske spesialistene våger ikke lenger å utpeke vinneren i det franske presidentvalget.Alt kan skje - også en sensasjon når velgerne i Frankrike går til urnene i dag.

- Alt er mulig, skrev avisen Liberation i går, dagen før de franske velgerne går til urnene for å bestemme hvem som skal lede landet de neste fem år.

Overskriften i Libération, som under hele valgkampen har støttet sosialisten François Hollande, sier ikke lite. Hollande har ledet på meningsmålingene i et år og vært soleklar favoritt. Men forspranget minker til sittende president Nicolas Sarkozy.

I de siste meningsmålingene fredag kveld lå Hollande fortsatt an til seier (52-53 prosent), men Sarkozy haler innpå. Den franske etterretningstjenesten skal ha ham som en ytterst knapp vinner med 50,2 prosent.

Les også

Siste måling: Sarkozy svært nære Hollande

Ny meningsmåling viser at Nicolas Sarkozy tar kraftig innpå sin rival Francois Hollande.

Han har til og med astrologene på sin side. Audrey Gaillard hevder at «en transitt fra Venus» gjør Sarkozy enda mer forførende, og at det vil «kulminere» akkurat i dag.

Begge kandidatene er altså sikre på å vinne og tok det tilsynelatende helt rolig i går. François Hollande tok en tur på markedet, mens Sarkozy var hjemme med hustruen Carla Bruni og datteren Guilia.

Håper

Det er helt i den aller siste tiden før valget at Sarkozy har fattet nytt håp.

- Dere har landets fremtid i deres hender. En stemme veier ikke mer enn en annen. Dere har ingen anelse om hvor tett det blir. Jeg føler en mobilisering jeg aldri har kjent maken til, sa han i sitt siste intervju før valget.

- Jeg er klar til å styre landet, svarte Hollande som et ekko. Ifølge den politiske eksperten Pascal Perrineau vil begge kandidatene profittere på en større mobilisering.

Sarkozy og Hollande er ikke helt ulike. Begge er 57 år gamle og kommer fra nesten samme sosiale miljø. Begge elsker fotball og sjokolade og er nærmest født inn i politikken. De har et like stort ego og et sjeldent instinkt, nesten som dyr. Begge er overbeviste europeere. Begge har valgt å gjøre karrière i etablerte partier, men på hver sin side.

Sarkozys politiske faddere heter Jacques Chirac og Edouard Balladur, mens Hollande levde mange år i skyggen av François Mitterrand, Jacques Delors og sin første samboer Ségolène Royal, mor til parets fire barn. Hun ble sosialistenes kandidat i 2007, han måtte vente. Ingen av Sarkozys tre hustruer har påført ham samme pinsel, men sønnen Jean har begynt å gå i pappas fotspor.

Les også

Muslimer føler seg som syndebukker

I kjølvannet av det franske presidentvalget, stiger det anti-islamistiske klimaet i Frankrike.

Pudding mot høyspeed

Sarkozy er president, og vil fortsette.

Hollande vil overta, etter å ha vært karakterisert som både «annenrangs» og «bløt» politiker. Han gikk under kallenavnet «karamellpuddingen», mens Sarkozy var «Speedy Gonzales».

I den store TV-debatten onsdag fikk begge ros for kunnskaper og fremføring. Begge var like aggressive, og de kaklet i munnen på hverandre.

Derimot har de ikke samme program. François Hollande vil hjelpe ungdom og fremme utdannelse, reformere skattesystemet og satse på økonomisk vekst i samråd med EU, gjennom en reforhandling av stabilitetspakten. Han vil også trekke franske tropper ut av Afghanistan. Nicolas Sarkozy satser på økonomisk innstramming og balanse i budsjettet. Han vil endre Schengen-avtalen og la statlige penger fra medlemslandene kun gå til EU-bedrifter (Buy European Act). Han vil fortsatt føre en stram innvandringspolitikk.

Urnene fanger - nå har 46 millioner velgere ordet.

Valgsøndag

I Hellas og Serbia har også valglokalene åpnet i dag tidlig. Økonomisk krise står i fokus når de går til urnene.

Etter flere år med kraftige nedskjeringer og høy arbeidsledighet er det stor spenning knyttet til dagens valg i Hellas, skriver NTB.

I følge meningsmålingene kan det se ut til at de to største partiene vil bli straffet hardt, og en rekke mindre partier vil få oppslutning.

I dag sitter konservative Nytt demokrati og sosialdemokratiske Pasok i en koalisjonsregjering, men som følge av krisepakkene og avtaler med EU, IMF og Den europeiske sentralbanken ECB har de måttet gjennomføre kraftige kutt og nedskjeringer. Dette har ikke falt i god smak hos grekerne.

Totalt 32 partier stiller liste, og minst ti av dem ventes å få mandater i nasjonalforsamlingen. Dermed får ingen flertall alene. Målingene viser at Nytt demokrati-leder Antonis Samaras kan få flest stemmer, men likevel ikke mer enn 25 prosent. PASOK, som vant forrige valg med 43 prosent, ventes å falle til mellom 14 og 19 prosent nå.

- Medlemskap i EU er frivillig

Fløypartier både på ytre høyre og venstre side har også fått økt popularitet, blant annet nynazistiske Chrysi Avyi (Gyllent Daggry), og kommunistpartiet.

Flere av føypartiene går inn for total reforhandling av avtalen med EU, IMF og ECB, noe EU mest sansynlig vil avvise.

En uavklart parlamentarisk situasjon eller regjeringens fall kan sette hele kriseprogrammet i fare og gjøre situasjonen enda vanskeligere enn den allerede er, både for grekerne og for resten av Europa.

Hvis avtalen reforhandles og avvises kan også EU-medlemskapet stå i fare.

- Medlemskap i EU er frivillig, påpekte Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble i en kommentar som fikk bred dekning i gresk presse.

Serbia som EU-kandidat

Også Serbia lider under økonomiske krisetider. Arbeidsledigheten er nå på 24 prosent, men forventes å øke ytterlige.

President Boris Tadic har ført Serbia fra paria til EU-kandidat og søker nå gjenvalg.
For første gang på flere tiår står den økonomiske situasjonen i forgrunnen for velgerne i stedet for konfliktene i det tidligere Jugoslavia som førte til serbisk isolasjon.

Den EU-vennlige presidenten Boris Tadic og hans Demokratiske parti (DS), og deres høyrepopulistiske rival Tomislav Nikolic med Serbiske progressive parti (SNS) ligger etter meningsmålingene helt likt med 30 prosent hver.

Tadic er orientert mot Europa og fikk Serbia til å bli EU-kandidat i mars i år. Nikolic på sin side er spesielt opptatt av å gjenopplive forholdet til Serbias tradisjonelle allierte Russland og andre land utenfor EU.

Han innrømmer alikevel at EU medlemskap vil være fordelaktig, men understreker at under hans styre vil Serbia ikke oppgi sitt krav på Kosovo. Han sier at Eu-medlemskap vil kun bli mulig dersom Kosovo er en integrert del av landet, men den tidligere provinsen er allerede annerkjent av 90 land.

 

Les også:

Les også