Ingrid Betancourt fikk endelig møte familien

«I alle disse årene som gissel har jeg tenkt at så lenge jeg lever, så lenge jeg fortsatt puster, så må jeg ikke gi opp håpet».

Det skrev fransk-colombianske Ingrid Betancourt i et brev i 2007.

Da hadde hun allerede vært holdt fanget i den colombianske jungelen i fem år.

Onsdag ble det kjent at hun var blitt befridd fra FARC-geriljaen, og natt til torsdag norsk tid sendte internasjonale TV-kanaler direktesendte bilder av Ingrid Betancourt som takket Gud, den colombianske hæren og alle sine støttespillere.

«En kamp for frihet er vunnet»

Frankrikes president Nicolas Sarkozy holdt sammen med Ingrids nærmeste familie en pressekonferanse sent onsdag kveld. Ingrid Betancourts søster, Astrid Betancourt, uttalte at «en kamp for frihet nå er vunnet». - Jeg har vanskelig for å tro at det er sant, sa søsteren og takket samtidig alle som har støttet og hjulpet familien gjennom de vanskelige seks årene. Sarkozy takket også politiske støttespillere og flere presidenter i Sør-Amerika. Både familien og presidenten uttrykte under pressekonferansen medfølelse for de gislene som fortsatt sitter fanget og familiene deres. Ingrid Betancourt selv takket i et radiointervju med Caracol både Gud og de colombianske soldatene som reddet henne og de 14 andre gislene.

- Den nydeligste nyheten i mitt liv

- Dersom dette er sant, er det den nydeligste nyheten i mitt liv, sa Ingrid Betancourts sønn Lorenzo Delloye-Betancourt til nyhetsbyrået AP, kort tid etter at nyheten om hans mor ble kjent.

Ingrid Betancourt satt seks år i fangenskap hos den colombianske geriljaen.

I løpet av de seks årene har familien hennes, aktivistorganisasjoner og den franske presidenten Nicolas Sarkozy kjempet for å få henne løslatt.

- Lurte FARC-soldater

Det colombianske militæret ledet operasjonen som resulterte i befrielsen av tre amerikanere, Betancourt og elleve andre gisler.

Geriljasoldatene skal under militæroperasjonen ha blitt lurt til å la gislene unnslippe i et av den colombianske hærens helikoptre. Colombianske elitesoldater skal ha infiltrert geriljaen og latt som de tilhørte FARC. - De snakket og var kledd som geriljasoldater, sa Betancourt selv til en colombiansk radiostasjon.

Samtlige av de befridde gislene skal være ved «rimelig god helse», ifølge den colombianske forsvarsministeren.

Var presidentkandidat

Den 46 år gamle tidligere senatoren ble kidnappet av FARC-geriljaen i februar 2002, mens hun drev valgkamp for å bli landets neste president.

Hennes visepresidentkandidat Clara Rojas ble også kidnappet i 2002, og fødte en gutt i fangenskap i jungelen.

Rojas ble sluppet fri i januar. Hun fortalte da at hun ikke hadde sett Betancourt på tre år.

Andre nylig befridde gisler skal ha sagt at Betancourt var i dårlig forfatning da de sist så henne.

Ble nektet behandling

FARC-geriljaen nektet et fransk legeteam å gi Betancourt behandling i april i år.

Geriljaen sa den gang at det franske legeteamets opplegg var upassende fordi det ikke ble drøftet med geriljaen på forhånd, og gjorde det klart at legeteamet ikke ville få reise til deres leirer i jungelen selv om Betancourt skal ha vært svært syk.

Den colombianske regjeringen tilbød i mars i år å løslate hundrevis av fengslede medlemmer av FARC-geriljaen, mot at opprørsbevelgsen ville slippe fri Betancourt.

Hundrevis holdes fortsatt i jungelen

FARC holder fortsatt flere hundre mennesker fanget i jungelen. Blant disse er politikere og statsmenn, utlendinger og colombianere. Geriljaen håper å kunne forhandle fri fengslede medlemmer av opprørsbevegelsen ved å bytte dem mot gisler. Løsepenger er også en viktig del av geriljaens inntektskilder, sammen med geriljaens mye omtalte rolle i regionens narkotikatrafikk. Også en nordmann er kidnappet av opprørerne. Den norskcolombianske matematikkprofessoren Alf Onshuus Niño ble tatt til fange sammen med sin colombianske kone og fire andre mennesker i januar i år. FARC krever omtrent 800.000 norske kroner i løsepenger for nordmannen.

Gerilja på vikende front

Etter at den marxistiske FARC-geriljaens leder Manuel Marulanda døde i mai i år, har opprørsbevegelsen blitt gradvis svekket. Chavez, som sies å ha tette bånd til geriljaen, og iallfall ideologiske fellestrekk ytterst på venstresiden, har i den senere tiden oppfordret FARC til å frigi gislene. Også den colombianske regjeringens stadig hardere offensiver mot geriljaen har bidratt til at flere av FARCs grupperinger har overgitt seg.