Iran: Frafalne muslimer skal henrettes

Les også: Stortingspolitikere: Ikke aktuelt for Norge å bryte med Teheran Livredd for å bli sendt hjem
Straffen for frafall er døden. Dette fastslås i forslaget til ny straffelov som foreligger i Teheran. Forslaget skal nå behandles av landets nyvalgte nasjonalforsamling, som hadde sitt første møte tirsdag. Dersom det vedtas, vil det innebære en klar skjerpelse av dagens praksis. Hittil har straffeutmålingen for folk som har forlatt islam, til en viss grad vært overlatt til skjønn og fortolkninger.Ifølge lovforslaget gjøres dødsstraffen bare obligatorisk for menn, mens kvinner som kjennes skyldig i å ha forlatt islam, skal idømmes livsvarig fengsel under harde vilkår. Dersom de velger å gi etter for presset og vender tilbake til islam, skal de løslates umiddelbart, heter det.

Tilstramning.

Lovforslaget er ledd i regimets generelle forsøk på å stramme grepet ytterligere rundt hele befolkningen, fremholder den iransk-norske menneskerettsforkjemperen Mahmood Amiry-Moghaddam. Bortsett fra tidlig på 1980-tallet er loven om "ertedad", eller frafall fra islam, kun blitt anvendt i sjeldne tilfeller.Eksperter på iransk lovgivning mener nå at den nye loven representerer et forsøk på å bekjempe slikt frafall på en mer effektiv måte.Inntil nå har lovverket vært mye vagere utformet, samtidig som rettspraksis til en viss grad har støttet seg til rådgivende uttalelser (fatwaer) fra den islamske revolusjonens første leder, ayatollah Ruhollah Khomeini.Joseph Grieboski, som leder Institutt for religion og offentlig politikk i Washington, påpeker på instituttets hjemmeside at lovforslaget bruker ordet "hadd", det vil si obligatorisk straff. - Livet for såkalte apostater ("frafalne") i Iran har aldri vært lett. Men det kan bokstavelig talt bli umulig dersom Iran vedtar dette forslaget til ny straffelov, fremholder han.

Godkjent.

Når lovforslaget nå er blitt fremmet for nasjonalforsamlingen, betyr det at innholdet er godkjent av landets høyeste organer. Det vil si landets øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, og det mektige Vokterrådet, som har til oppgave å påse at landets politikk er i overensstemmelse med islam.Mahmood Amiry-Moghaddam mener således det er sannsynlig at forslaget vil bli vedtatt, med mindre det møtes med sterke internasjonale reaksjoner. Spesielt land som har gode forbindelser med Iran, må reagere før et slikt forslag vedtas, sier han til Aftenposten.- Det er viktig å understreke at innstramningen allerede har startet, fremholder han og henviser til en serie arrestasjoner som regimet har foretatt de siste ukene.I Shiraz i det sørlige Iran ble 12 kristne iranere anholdt den 11. mai. Samtlige skal ha tilhørt en undergrunnskirke for tidligere muslimer, og fire skal fortsatt sitte fengslet.

Bahaiene.

Et tilsvarende antall bahaier er blitt anholdt i løpet av mai, deriblant hele denne religionens nasjonale ledelse på syv personer. De tre siste arrestasjonene fant sted i byen Isfahan torsdag i denne uken, etter at de skal ha forsøkt å gravlegge en av sine døde på en muslimsk gravplass.Bahai ble grunnlagt i Iran på midten av 1800-tallet som en avlegger av sjia-islam. Tilhengerne av denne religionen blir derfor oppfattet som frafalne. I Iran ble bahaitroen forbudt ved lov i 1983, og bahaiene er siden blir utsatt for til dels grov trakassering og diskriminering.Iran anerkjenner kun kristendom, jødedom og zoroastrisme som religiøse minoriteter. Disse gruppene har øremerkede plasser i landets nasjonalforsamling.