Islandsk ja til EU-søknad

FOTO: SCANPIX

I dag vedtok det islandske Alltinget at landet skal søke om EU-medlemskap, etter at 33 medlemmer stemte for og 28 stemte imot.

Dermed skal statsminister Jóhanna Sigurdardóttir levere landets EU-søknad under Unionens utenriksministermøte den 27. juli.

Men det kan ta år før Island er klar for en folkeavstemning om EU, ifølge statsministeren. Hun varsler at det kan ta mellom 2,5 og 3,5 år før samtalene med EU er ferdige, og islendingene kan stemme over et eventuelt medlemskap.

Sigurdardóttir var svært glad for avgjørelsen som ble tatt i dag.

- Dette er sannsynligvis den mest historiske avgjørelsen Alltinget har tatt siden republikkens dannelse, sier hun til Reuters.

- Jeg håper inderlig at vi kan ro i land en avtale som kan sikre landets økonomiske stabilitet og sikre langsiktig vekst for familier og næringslivet, fortsetter Sigurdardóttir.

Dagens avstemning ble holdt etter en lang og hissig debatt mellom nasjonalforsamlingens EU-vennlige fløy, og dem som mener at Island har det bedre utenfor EU. Sigurdardóttirs sosialdemokratiske parti er sterkt for et medlemskap.

Men regjeringspartneren De venstregrønne er sterkt EU-kritiske, og fem av partimedlemmene stemte imot, deriblant landets jordbruks- og fiskeriminister, Jon Bjarnason.

Finanskrisen avgjørende

De to partiene avtalte tidligere i år at de ville levere en søknad og forhandle frem en avtale, for deretter å avgjøre saken i en folkeavstemning. De to partiene har flertall i Alltinget, men et internt kompromiss fristiller deres representanter i saken. Flere i opposisjonen, også internt i De venstregrønne, ønsket en folkeavstemning også om selve søknaden.

Finanskrisen har vært en sterk pådriver for at landets folkevalgte har snudd i EU-spørsmålet.

Søknaden garanterer imidlertid ikke for islandsk medlemskap. Først skal det forhandles og deretter må avgjørelsen godkjennes ved en folkeavstemning. Skulle Island bli medlem vil dette si at Norge og Lichtenstein blir de eneste gjenværende EØS-medlemmene.

Revurdere EØS-avtalen

Generalsekretær i Europabevegelsen, Grete Berget, mener dette gjør at Norge bør revurdere EØS-avtalen.

- Jeg er glad på Islands vegne. Dette er historisk. Alle de norske partiene må nå våge å ta en ærlig debatt om dette får EØS-avtalen til å vakle og hva som er i Norges interesse, sier Berget.

Generalsekretæren påpeker at det viktigste for Islands forhandlinger om EU-medlemskap vil bli om landet får en god fiskeriavtale.

- Jeg tror islandsk EU-medlemskap avhenger av dette. En god fiskeriavtale vil også kunne påvirke hva kystbefolkningen i Norge tenker om EU. Jeg ønsker Island lykke til, sier Berget.

Leder i Nei til EU Heming Olaussen tror den islandske EU-søknaden vil få svært begrenset betydning for Norge.

- Jeg ser på Norge og EU som rasjonelle aktører. Dette tilsier at begge parter vil ønske seg en fornuftig handelsavtale, selv om Island ikke lenger er EØS-medlem. Det kan hende EØS-avtalen revideres, men dette er ikke et problem. Selv er jeg ikke så begeistret for avtalen, sier Olaussen.

Olaussen påpeker at det norske folk har sagt hva de mener om saken:

- 85 prosent mener at islandsk EU-medlemskap ikke har noen betydning for Norges forhold til EU, sier han.