Å hevde at Seymour Hersh er en omdiskutert journalist, er omtrent som å si at det er i kaldeste laget når kvikksølvet i termometeret fryser og sprenger røret.
Men historiene hans har alltid konsekvenser, helt fra han brøt lydmuren omkring årsskiftet 1969-70 med sin beretning om amerikanske soldaters massakre av sivilbefolkningen i My Lai i Sør-Vietnam. Det tok ham halvannet år å få historien ut.Siden har han skrevet om den tsjekkisk-fødte britiske aviskongen Robert Maxwell, om det israelske atomvåpen-programmet, om president Kennedys mørke sider, og nå senest om amerikanernes ydmykende behandling av irakske fanger. Hans journalistiske grunnprinsipp er nærmest støpt i betong: Han mener, eller mente i hvert fall på 70-tallet, at en dyktig journalist ikke kan eller skal ha venner. Han gikk svært langt for å etterleve denne regelen, men som den litt eldre mann han er blitt, har han senket ett av forsvarsverkene: Han har fått seg slips nå. Tidligere pleide han å gå så rufsete kledd at ingen ville ha invitert han til noe som helst, selv om han skulle ha funnet på noe så absurd som å forsøke å virke vennlig.Men det kan være en opplevelse å se ham i debatt, når han en sjelden gang går med på noe slikt: For vel ti år siden gikk en av de store bøller i amerikansk journalistikk, Patrick Buchanan, løs på ham med vanlig stemmestyrke og forlangte at Hersh skulle oppgi hvilke kilder han hadde for sine påstander om Robert Maxwell (som falt over bord fra lystbåten sin utenfor Kanariøyene og etterlot seg en gjeld på et par milliarder dollar). Hersh stirret olmt på Buchanan og sa: "Tror du jeg gjør noe sånt bare fordi du sitter der og skriker til meg?"Det han har gjort denne gangen, er å få fatt i en intern rapport som Pentagon har sittet på siden januar. Den er skrevet av general Antonio Taguba og konkluderer med at det i tidsrommet oktober- desember i fjor forekom "en rekke tilfeller av sadistiske, hemningsløse og kriminelle overgrep, etter overgripernes forgodtbefinnende," mot irakere som ble holdt internert i Abu Ghraib-fengslet, 30 kilometer utenfor Bagdad.Det kommer neppe til å stoppe med det. Det pleier ikke å gjøre det med Hersh' historier. Toppledelsen i Washington, både forsvarssjefen, general Richard Myers, og øverstkommanderende, president George W. Bush, bedyrer at dette dreier seg om noen få råtne epler, og de gir også uttrykk for avsky.Men rapporten - som er general Tagubas og ikke Hersh', selv om det er han som har skrevet artikkelen i tidsskriftet The New Yorker - avslører at noen av overgrepene er beordret eller godtatt av sivilpersoner fra vekterfirmaer som er leiet inn. Dermed blir det et spørsmål om det amerikanske forsvarets kontroll av og ansvar for hele virksomheten. Det toppledelsen må svare på, er om det foreligger en systemfeil.For en regjering som startet og førte en krig ut fra moralske prinsipper - et folk skulle befris for tyranniske overgrep - er dette ødeleggende.
