Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Konservative David Cameron lå på de siste meningsmålingene godt an valgdagen. FOTO: REUTERS

    FOTO: TOBY MELVILLE

Kampen står om «de marginale kretsene»

Fire millioner briter satt i går på gjerdet. I nøkkelstatene vil de usikre velgerne avgjøre den uforutsigbare mandatfordelingen.

Lydrapport fra vår korrespondent: Ingenting er avgjort

På valgdagen 6. mai anslås det at minst 10 prosent av velgerne på landsbasis, om lag 4 millioner velgere, fortsatt ikke var sikre på hva de vil stemme.

Men flere undersøkelser publisert på valgdagen, estimerte at nærmere 40 prosent av velgerne ikke bestemt seg.

- Prosentandelen av velgerne som fortsatt ikke hadde bestemt seg på valgdagen, er veldig høy. Men samtidig må vi huske på at dette er folk som ikke nødvendigvis kommer til å stemme i det hele tatt, sier stipendiat Dag Einar Thorsen ved Statsvitenskapelig institutt ved Universitetet i Oslo.

Valgsystemet i Storbritannia består av 650 valgkretser, hvorav 500 som antas som «sikre», det vil si at det ikke er noen reell konkurranse om disse mellom partiene.

Valget står med andre ord om de 150 usikre, såkalt «marginale» kretsene, hvor ingen av partiene kan være sikre på å vinne. Det velges kun én representant til underhuset fra hver valgkrets. Det er dette som kalles «first-past-the-post».

Nesten halvparten usikre



I en undersøkelse utført av Ipsos MORI for nyhetsbyrået Reuters for en uke siden, svarte hele 46 prosent av de stemmeberettigede i disse såkalte «marginale kretsene» at de ikke hadde bestemt seg for hvilket parti de skulle stemme på ved dagens valg.

- Dette vil kunne slå ut på en uforutsigbar måte på valgdagen. Vi så for eksempel i valget i 1992 at det var spådd flertall for Labour basert på meningsmålinger før valget. Resultatet ble imidlertid at de konservative fikk et svakt flertall, sier Thorsen til Aftenposten.no.

Prognosene om mandatfordelingene er basert på et såkalt «uniform swing»-prinsipp, som inneholder beregninger som skal ta høyde for at de estimerte mandatfordelingene blir så nøyaktige som mulig.

- Men vi ser altså at disse forutsigelsene er svært lite pålitelige, sier Thorsen.

FOTO: REUTERS

Avisene mer på hugget



Storbritannia-ekspert og universitetslektor Jan Erik Mustad mener den høye andelen velgere som har sittet på gjerdet, gjør avisenes rolle ekstra fremtredene.

- Avisene har vært mer «på hugget» i dette valget. Hva de skriver på valgdagen, vil nok ha stor betydning for mange velgere, sier Mustad til Aftenposten.no på telefon fra London.

Mustad mener vissheten om de mange usikre velgerne, har intensivert valgkampen.

- Det bidrar også til avisenes kampanjer, de ser at de har mulighet til å påvirke velgerne rett før valget, sier Mustad.

De siste målingene før valget i Storbritannia:

* YouGov: Konservative 35 prosent, Labour 28 prosent, Liberaldemokratene 28 prosent

* ComRes: Konservative (37), Labour (28), Liberaldemokratene (28)

* IMC: Konservative (36), Labour (28), Liberaldemokratene (26)

* Harris: Konservative (35), Labour (29), Liberaldemokratene (27)

* Alle målingene er offentliggjort 6. mai.

(Kilder: BBC/NTB)

Les også

Siste fra seksjon

The Conservatives Partileder: David Cameron The Conservatives, også kalt toryene, er det største partiet på høyresiden i britisk politikk. Partiet var i regjering i Storbritannia i to tredjedeler av det 20. århundre, men har nå vært i opposisjon til Labour siden 1997. Labour Partileder: Gordon Brown (Storbritannias statsminister) Labour er et sosialdemokratisk parti, og har vært Storbritannias regjeringsparti siden 1997. Fram til 1922 var de konservative og de liberale de to største partiene i Storbritannia. Men dette året overtok Labour plassen som nest største parti. Det var imidlertid først etter 1945 Labour for første gang fikk flertall. Liberal Democrats (Lib Dems) Partileder: Nick Clegg Liberaldemokratene er et liberalt politisk parti, og ble dannet i 1988, da The Liberal Party og The Social Democratic Party ble slått sammen for å bli bedre i stand til å ta opp kampen mot ”de to store” i britisk politikk – Labour og Conservatives. Så langt har ikke LibDems klart å oppnå en like stor del av stemmene som de to andre store partiene i britisk politikk. Men meningsmålingene foran årets valg viser at LibDems stadig øker sin oppslutning. Labour. Leder Gordon Brown. I regjering siden 1997. Det konservative partiet. Leder David Cameron. Sist i regjering under John Major. Det liberaldemokratiske partiet. Leder Nick Clegg. UKIP (United Kingdom Independence Party). Leder Lord Pearson of Ramoch De grønne. Leder Caroline Lucas. BNP (Det britiske nasjonalistpartiet). Leder Nick Griffin. I tillegg regionale partier i Skottland, Wales og Nord–Irland. Partier som også er representert i parlamentet i London.

Labour vant valget med 35,3 prosent av stemmene (356 seter i underhuset). Statsminister Tony Blair Det konservative partiet fikk 32,3 prosent av stemmene (198 seter). Det liberal- demokratiske partiet fikk 22,1 prosent av stemmene (62 seter).

Flest stemmer, men få seter: Dersom LibDem får 34 prosent og blir størst, vil de likevel bare få 112 seter. De konservative blir nest størst med 33 prosent, og får 214 seter. Labour kommer sist med 32 prosent, men får flest seter (300). Få stemmer, men flest seter: Dersom Labour får 27 prosent og blir sist, får de likevel 262 seter. De konservative får størst oppslutning på 33 prosent, men får bare 257 seter. LibDem blir nummer to og får 30 prosent, men bare 102 seter. KILDE: The Observer. Basert på BBCs omregning av stemmer til seter.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Under denne fartsdumpen røk vannledningen. Nå må huseierne ut med 180.000 hver.

Vannledningsbrudd kan bli et mareritt for private huseiere.

Livet er en lek

Lykkehjul, ballonger og rosa neonlys i stuen og foreldre som elsker å finne på noe gøy. Hos småbarnsfamilien på Skansen i Bergen er ikke hverdagene grå.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger