• Irans president Mahmoud Ahmadinejad på besøk i urananrikingsanlegget i Natanz for en tid tilbake.

    FOTO: Foto: AP

Kan slå ut Irans atomanlegg

Irans president forkynner at landets atomprogram har gjort nye fremskritt. Tiden er inne for å slå til mot Iran, hevder en tidligre toppekspert i Pentagon.


- Iran har gjort store fremskritt i arbeidet med å bearbeide uran, fastslo president Mahmoud Ahmadinejad da det iranske lederskapet i helgen feiret 33. årsdagen for den islamske revolusjonen i 1979. Hva fremskrittene består i, er uklart, men frykten øker for at Iran snart har en atombombe klar.

Hva gjør Vesten den dagen en iransk atombombe er et faktum?

Les også

EU-lederne enige om Iran-boikott

Forbyr nye olje-kontrakter.

  Spørsmålet har vært analysert ut fra alle mulige synsvinkler de siste syv-åtte år. Holdningen til de fleste har vært at Iran må avskrekkes og isoleres, ikke angripes. Konsekvensene av et angrep kan bli så skremmende at alle andre utveier må forsøkes først.

I siste nummer av det innflytelsesrike amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs argumenterer den amerikanske Iran-eksperten Matthew Kroenig for at det som hittil har vært ansett for å være god latin, er feil. Kroenig er i denne sammenheng ingen hvem som helst. Fra juli 2010 til juli 2011 arbeidet han som Iran-rådgiver for den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates, og representerer etter alt å dømme et bredt spekter av utenrikspolitiske tenkere i dagens USA.

Datavirus

Hovedtesen til Matthew Kroenig er at et militært angrep på Iran for å ødelegge landets kjernefysiske kapasitet vil redde verden fra en langt større fare på lang sikt. Den dagen Iran står klar med atomvåpen, risikerer man et ukontrollert atomkappløp i Midtøsten. Dette må avverges, mener han.

De ikke-militære forsøkene på å hindre Iran fra å produsere atomvåpen, har hittil mislykkes. I 2010 ble dataviruset Stuxnet brukt til å angripe datamaskinene som styrte anrikingsprosessen av uran. Viruset forårsaket stor skade, men i mai i fjor var de iranske anleggene igjen i full virksomhet. Pr. i dag vil det neppe ta iranerne mer enn seks måneder fra man fatter et vedtak om produksjon til en atombombe står klar, mener Kroenig.

Slik presenterer Foreign Affairs, et av de mest innflytelsesrike utenrikspolitiske tidskrifter Matthew Kroenigs artikkel.

Slik presenterer Foreign Affairs, et av de mest innflytelsesrike utenrikspolitiske tidskrifter Matthew Kroenigs artikkel.

FOTO: foreign affairs

 

Den dagen Iran har en atombombe, vil israelerne føle seg tvunget til å angripe, noterer han. Israelerne vil ha evne til å rette et angrep mot Iran, men vil ikke ha evne til å begrense konflikten. En israelskiransk krig kan fort trappes opp til en atomkrig. Derfor bør USA ta på seg oppgaven, hevder den amerikanske eksperten. I det øyeblikk USA begynner bombingen av de iranske installasjonene, vil regimet i Iran stå overfor et valg: Enten kan man gå inn i en begrenset konflikt med USA, eller man kan trappe opp konflikten.

Trappes konflikten opp, vil det iranske regimets eksistens bli truet. Dette vil regimet vike tilbake for, argumenterer Kroenig.

Bunkerbuster

USA, atomenergibyrået IAEA og iranske opposisjonsgrupper har sammen god oversikt over hvor de iranske atomanleggene befinner seg, hevder han.

Der det er snakk om å trenge gjennom betong, har USA en spesialkonstruert bombe, Massive Ordnance Penetrator, på 10 tonn. Denne bomben trenger gjennom armert betong med en tykkelse på 70 meter.

Rent fysisk er det derfor fortsatt mulig å slå ut Irans atomkapasitet, skriver den amerikanske eksperten.

Neppe noe 
USA-angrep

Konflikten rundt de mulige iranske atomvåpnene er komplisert, men det kommer neppe noe amerikansk angrep mot landet, mener to norske eksperter på krig og konflikt.

- Et angrep på Iran vil være for risikabelt og uforutsigbart, mener professor Øyvind Østerud ved Universitetet i Oslo.

- Forøvrig er det interessant og urovekkende at en artikkel som den Matthew Kroenig har skrevet, kommer på trykk nå. Det illustrerer hvor akutt konflikten rundt det iranske atomprogrammet er blitt, sier han.

Asle Toje, fungerende forskningsdirektør ved Nobelinstituttet, tror heller ikke på noe amerikansk angrep mot Iran nå.

De militære problemene med å angripe vil være for store. Dessuten er det kommet inn et nytt positivt trekk i utviklingen:

Kina har lenge holdt sin hånd over Iran på grunn av oljeforsyningen. Men for Kina er Saudi-Arabia en enda viktigere oljeleverandør.

- Derfor vil Kina sette alt inn på unngå en konflikt, påpeker Toje.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.