Karzai med lua i hånden

Møtet er det fjerde av sitt slag etter at Karzai overtok makten i Afghanistan etter Talibans fall i 2001. Frankrikes president Nicolas Sarkozy er vert, og FNs generalsekretær Ban Ki-moon og Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre er blant de inviterte. Trolig kommer landets president Hamid Karzai til å be om en bistandspakke på 50 milliarder dollar -- rundt 260 milliarder kroner -- fra de vel 80 landene og organisasjonene som møtes i Paris i dag, hevder BBC News. - Afghanistan trenger store summer i bistand, fortalte han de fremmøtte i Paris i dag, ifølge byrårapporter, og la til at en av de store utfordringene i landet er å få bøndene til å begynne normalt jordbruk i stedet for å produsere narkotiske planter som opiumsvalmuer og cannabis.

Får trolig ikke det han ber om

Norge stiller med 750 millioner kroner i bistand til Afghanistan i år, mens amerikanerne kommer til å legge rundt 10 milliarder dollar -- rundt 51 milliarder kroner -- på bordet. Det er likevel langt igjen til den enorme pengesummen Karzai ber om. Ifølge BBC News er mange bistandsland misfornøyde med måten Karzai og hans regjering har brukt pengene de allerede har fått, og er derfor tilbakeholdne med å tilby nye midler. En rapport fra Verdensbanken har også konstatert at den afghanske regjeringen ikke har vært flink nok til å bygge opp landet i løpet av de nesten syv årene som er gått siden Taliban falt fra makten i Kabul. Ifølge denne rapporten kan regjeringen vise til svært få konkrete resultater fra de rundt 9 milliarder kronene som er gitt i teknisk assistanse til Afghanistan siden 2002. Mesteparten av pengene går ikke til Afghanistan, ifølge rapporten, men tilbake til giverlandene i form av honorarer til utenlandske rådgivere og utbyggere.

Kritiserer bistandsprosjekter

Bistandsorganisasjonen Care er også skeptiske til måten pengene blir brukt på. I går lanserte organisasjonen rapporten «Afghan hearts, Afghan minds: exploring Afghan perceptions of civil-military relations», der konklusjonen er at bistanden rett og slett ikke fungerer. - Militæret må forstå hvordan deres handlinger påvirker sivile aktører og landets innbyggere, sier CAREs landdirektør i Afghanistan Lex Kassenberg. - Hvis soldater tar en pause fra krigshandlinger for å bygge en brønn eller en skole, så betyr det at lokalbefolkningen kan bli sett på som partiske og utsettes for angrep. Afghanistan forsøples av mislykkede militære "bistandsprosjekter" og en usikker sikkerhetssituasjon. Møtet i Paris blir svært viktig for Karzai. Han stiller til gjenvalg til neste år, og er nødt til å sanke inn støtte fra verdenssamfunnet for å ha en reell sjanse til å overleve som landets president. - Pariskonferansen er mer enn en innsamlingsaksjon, sier norske Kai Eide, som er FNs spesialutsending til Afghanistan, til nyhetsbyrået AFP. - Vi tar også sikte på å få i stand en «new deal» mellom Afghanistans myndigheter og det internasjonale samfunnet, sier Eide, og legger til at donorland må bli flinkere til å hjelpe landet med å bygge opp et statsapparat samtidig som Karzai må bli flinkere til å bekjempe korrupsjon.

Karzai mangler makt

Afghanistan er langt fra å være et stabilt og velfungerende land. Karzai sliter med å befeste sin makt i flere deler av landet, der både krigsherrer og etterlevninger av Taliban-regimet får operere med stor grad av uavhengighet. I tillegg florerer volden i landet. Bare i 2007 døde 8000 mennesker som en følge av voldshandlinger i landet. 1500 av dem var sivilister, ifølge FN. NATO har rundt 47.000 soldater utstasjonert i Afghanistan. I tillegg finnes det rundt 20.000 amerikanske soldater i landet.