USA har gitt entusiastisk støtte til ideen. Det samme har Norge og en rekke andre land gjort. Den amerikanske mangemilliardæren Warren Buffet, verdens rikeste mann, har lovet 50 millioner dollar, cirka 300 millioner kroner, til prosjektet.
Hva det dreier seg om, er å bygge opp en internasjonal bank for kjernefysisk brensel. I dag driver blant annet Iran på med anriking av uran for, som det heter offisielt, å skaffe seg brensel til atomkraftverk. De aller fleste land mistenker iranerne for at de i virkeligheten er i gang med å bygge en atombombe, og at deler av det anrikte materialet vil havne i atomstridshoder og ikke i kjernekraftverk.
Får man opprettet en internasjonal bank for anriket uran, vil land som trenger materialet til sivile formål kunne kjøpe det fra banken, i nært samarbeid med Det internasjonale atomenergibyrå, IAEA. Ethvert land som ønsker å kvitte seg med mistanken om at man driver med et hemmelig atomprosjekt, vil enkelt kunne gjøre det ved å kjøpe det kjernefysiske materialet fra banken og levere det brukte materialet tilbake dit for gjenvinning. Da FNs sikkerhetsråd så sent som denne uken avviklet en spesialsesjon for ikke-spredning av atomvåpen, ble det gitt sterk støtte til IAEAs arbeid for å tilby atombrensel til land som ønsker kjernekraft, men som velger ikke å anrike uran på egen hånd.
Vil levere.
Kasakhstan har gjort det klart for det internasjonale samfunnet at landet ønsker å bygge denne banken på sitt territorium. Den tidligere sovjetrepublikken peker på at den for det første har de tredje største uranreservene i verden, noe som i seg selv vil garantere at Kasakhstan vil kunne levere uran til dem som måtte ha behov for det. Landet har dessuten en betydelig atomindustri som er overtatt etter den avdøde Sovjetunionen. Kasakhstanerne mener derfor at de vil være best skikket til å huse den fremtidige banken og dermed bli det nye navet i det internasjonale arbeidet mot spredning av atomvåpen. Hvor banken skal bygges, kommer sannsynligvis om ikke lenge til å bli avgjort av IAEA.
En fordel Kasakhstan har fremfor de aller fleste andre land, er at man kan skryte av en gang å ha hatt atomvåpen, men at landet så frivillig ga avkall på dem. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 befant det seg ikke mindre enn 1040 atomstridshoder på kasakhstansk område. Landets militære rådde over ikke mindre enn 104 interkontinentale raketter av typen SS-18, populært kalt «Satan». Republikken Kasakhstan, som store deler av verden knapt visste eksisterte, viste seg å være verdens fjerde største atommakt.
Anerkjennelse.
I dag hevder kasakhstanske myndigheter at det den gang ikke var noen mangel på uryddige land som ønsket å overta atombombene som befant seg på kasakhstansk territorium. Da det ble tatt en strategisk beslutning om å kvitte seg med alle atomvåpen, høstet ikke minst president Nursultan Nazarbajev, en tidligere sovjetisk partitopp, betydelig internasjonal anerkjennelse.
Neste år overtar Kasakhstan formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa – OSSE. De som ser optimistisk på utviklingen i landet, ser formannskapet som et signal om at president Nursultan Nazarbajev ønsker å trekke Kasakhstan mot Europa.
