Kina forsker og smigrer seg til innflytelse i Arktis

Kina sliter med å få oppfylt sitt ønske om fast observatørstatus i Arktisk Råd. Inntil videre inntar kineserne Nordområdene på andre måter.

- Kina øker sin innsats mer enn andre land på forskning i Arktis, også mer enn Norge. Det samme gjelder for Sør-Korea, sier Jan-Gunnar Winther, direktør for Polarinstituttet.

De siste fem årene har Kinas interesse for Nordområdene vokst stort.

- Arktis er ikke noe unntak fra verden forøvrig: Kina ønsker å være med og sitte ved bordet der det skjer. Vi ser det politisk i Arktisk Råd, vi ser at de viser en sterk næringsinteresse innen gruvedrift, energiressurser og shippingmuligheter gjennom den nordlige sjørute, og vi ser det innen forskning, sier Winther.

Ved å legge vekt på felles globale prosjekter, som for eksempel klimaforskning, kan ikke-arktiske stater som Kina argumentere for at de har rett til innflytelse i Arktis. Forskningen gjør at de kan vise tilstedeværelse og rettferdiggjøre ønsket om å sitte ved bordet i Arktisk Råd.

Antennebyggere

På Gruve 7-fjellet, en mil unna Longyearbyen, ligger radarstasjonen EISCAT Radar Svalbard. Radaren utforsker de vekselvirkningene mellom jorden og solen som blant annet skaper nordlyset. Som en «inngangsbillett» til å bli med i forskningssamarbeidet EISCAT har Kina ønsket å finansiere en tredje parabolantenne på anlegget, med en ruvende «kuppel» (radome) på 70 meter i diameter. Dersom alt går etter planen, er antennen operativ innen 2015.

Les også

Slik erobrer Kina verden

Se hvordan Kina brer sine økonomiske vinger over hele verden.

- Men vi har vært veldig klare overfor kineserne på at dette er en utvidelse av det eksisterende anlegget, som skal drives av den eksisterende organisasjonen. Det skal ikke synes noe sted at dette er en kinesisk-bygget installasjon, så jeg vet ikke hvordan de eventuelt skal fronte at dette er kinesisk, sier Arvid Øvergård, som er prosjektkoordinator for den nye antennen.

Kineserne samarbeider med flere norske forskningsinstitutter, som Polarinstituttet og Fridtjof Nansens Institutt (FNI), og har i likhet med en rekke andre land en egen forskningsstasjon i Ny-Ålesund. Det vakte også internasjonal oppsikt da den kinesiske isbryteren Xuelong – Snødragen – i høst la til kai i Shanghai etter å ha fulgt den nordlige sjørute fra Atlanterhavet til Stillehavet.

Ny venn

Men det er ikke bare gjennom forskning at Kina åpner sine egne dører til Arktis. Da lille Island kom i trøbbel etter finanskrisen i 2007, steppet Kina inn som en venn i nøden – mens vesten sviktet, ifølge islenderne selv. Islands president har uttalt at han har hatt flere statsbesøk fra Kina enn fra USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania til sammen. Island var første stopp på statsminister Wen Jiabaos europaturné våren 2012, og Kinas ambassade i Reykjavik skal ha plass til å huse flere hundre personer – mange ganger flere enn andre lands ambassader.

- Jeg mener det er naturlig å tolke økt forsknings- og besøksvirksomhet som en demonstrasjon av et ønske om å spille en rolle og som en gradvis oppbygging av forventninger om en plass ved bordet i Arktis, kommersielt så vel som politisk, sier Leiv Lunde, direktør ved FNI. Han mener myke virkemidler er viktig for å posisjonere seg i Arktis.

- Bruk av militær makt er utelukket, i alle fall i dagens situasjon, og da gjelder det å benytte det som finnes av myke maktvirkemidler. Av dette kommer også referansen til klimaproblemene og asiatenes «vi er alle i samme båt»-argumentasjon – Arktis er sentral i global klimasammenheng, Asia rammes kraftig av klimaendringer, derfor må Asia være med i arktisk klimasamarbeid, sier Lunde.

Ikke naive

Om det ikke ligger an til militær konflikt i Arktis, kan det imidlertid også være utfordringer ved «myke» virkemidler.

- Dette er en interessant side ved internasjonalt samarbeid. I forskning er internasjonalt samarbeid ønsket fordi det øker mulighetene og hever kvaliteten på forskningen. Samtidig er det utenrikspolitisk sett viktig å hevde norsk suverenitet og norske interesser på Svalbard. Så utviklingen på Svalbard følges tett av norske myndigheter. Det er er i utgangspunktet ingen grunn til å tro at forskningsdata brukes til noe annet enn sivile mål, men det er slett ikke noe nytt at grunnleggende informasjon som værdata brukes militært. Slik har det vært under den kalde krigens dager, og slik er det i vår avanserte satellittalder. Svalbard er et interessant område for mange land, og vi kan ikke være naive på dette, sier Winther.

Les også:

Les også

Siste fra Verden

Siste nytt