• Forstå klimarapporten på få minutter

    Aftenpostens klimajournalist Ole Mathismoen oppsummerer delrapport nummer to fra FNs klimapanel.

    VIDEO: Torbjørn Katborg Grønning

Klimapanelet i natt: Ingen slipper unna

Fattige land rammes hardest, men ingen slipper unna klimaendringer. Ingen på planeten er eller vil bli uberørt.

Det var beskjeden fra Rajendra Pachauri, lederen for FNs klimapanel (IPCC) da den andre delrapporten i den pågående runden med nye rapporter ble lagt frem i Japan i natt.

Rapporten er ført i pennen av 309 forfattere, basert på 12 000 vitenskapelige arbeider – hvorav svært mange er nye siden forrige klimarapport i 2007. Hele 1700 andre vitenskapsfolk fra universiteter og vitenskapelige institusjoner over hele verden har kommentert og kontrollert arbeidet. Til sammen har hovedforfatterne fått inn og gått gjennom mer enn 50 000 kritiske kommentarer før fremleggelsen i natt.

-Situasjonen er alvorlig. Flere hundre millioner rammes av endret vannforsyning, arter flytter, matproduksjonen er negativ, det blir helsekonsekvenser og økt dødlighet, ekstremhendelser truer liv og eiendom over hele kloden. Det er risiko for å nå vippepunkter i klimasystemet selv om vi ikke kan si nøyaktig og og hvordan. Menneskers sikkerhet trues, faren for konflikt kan øke, sa Rajendra Pachauri.

I natt ble forfatterne enige med representanter fra 110 av verdens regjeringer om "sammendraget for beslutningstagere" - et sammendrag av de flere tusen sidene med vitenskap. Det betyr at verden nå samlet står bak konklusjonene. Her er teksten "Summary for policymakers.

Se opptak av pressekonferansen i Japan her

Fra 08.30 kan du se norsk fremleggelse her

Japanske miljøvernere med protest mot politisk handlingslammelse da klimapanelet la frem rapporten sin i natt.

FOTO: Shizuo Kambayashi

 

Mest solide noensinne

Generalsekretær Michel Jarraud i Verden Meteorologiske Organisasjon (WMO) sa i natt:

-Denne rapporten er det mest omfattende og mest solide vitenskapelige arbeid menneskeheten noen sinne har produsert. Det gir de mest solide vitenskapelige bevis i historien. Usikkerhet er ikke lenger en unnskyldning, sa Jarraud.

Den ene av de to hovedforfatterne, professor og biolog, Christopher Field, sa i natt at det nå kan slås fast at vi allerede lever i en tid med store klimaendringer. Field leder Amerikanske Carneige Institution for Science og er professor ved Stanford University.

-Vi er nå I en tid hvor klimaendringer ikke lenger tilhører en hypotetisk fremtid, sa Field.

Rapporten, som Aftenposten omtalte fredag,  påviser klimaendringer i alle verdensdeler og i alle hav. For eksempel er 359 ulike arter som lever i havet nøye vurdert. Mange av dem har flyttet leveområder som følge av klimaendringer, noen med opptil 400 kilometer, fortalte professor Field, og sa at slike artsforflytninger vil få store konsekvenser for økosystemene og for fiskeriene i årene som kommer.

Se FNs egen video om rapporten:

Video

Slik vil de løse klimakrisen

FNs klimapanel har lagt frem delrapport to, og skisserer flere faremomenter og løsninger. Blant annet tror de klimasmarte byer er fremtiden.

Mindre mat

-Vi har vurdert matproduksjonen. I flere regioner er det påvist betydelig redusert produksjonsøkning av hvete og mais. Vi ser foreløpig ikke det samme for ris og soya, men vet det kommer. Sårbare mennesker rundt i verdens rammes hardest, men også den rike verden rammes, sa Field.

Han understreket at i tillegg til å påvise hva som skjer nå og risikoen for hva som vil skje de neste tiårene, er hovedpoenget for nattens rapport å vise hva som kan gjøres for å begrense klimaendringene:

-Vi påviser at folk, samfunn og regjeringer allerede gjør mye – fra å plante ny mangroveskog til å bygge flomsikring. Vi må utvikle mer motstandsdyktige samfunn. Vi må bruke kunnskapen om de store risikoene for å gjøre oss mer moststandsdyktige, og selvsagt redusere utslippene for å redusere risikoene, sa Field.

-Observerte og påviste klimaendringer rammer allerede landbruket vår, menneskenes helse, økosystemene på land og I havet, ferskvannsforsyningen og allerede rammens noen menneskers livsbetingelser. Vi ser det nå fra tropene til polene, fra så øystater til store kontinenter, fra de rikeste og mest velstående til de fattigste landene. Rapporten konkluderer med at folk, samfunn og natur er sårbare verden rundt, men at sårbarheten varierer mye, sa Field.

Medforfatter og professor Maggie Opondo fra universitetet I Nairobi sa at stadig flere ekstreme værhendelser spesielt vil ramme de svake og de gamle i samfunnet. Panelet skriver at mange regjeringer i dag ikke evner å beskytte disse gruppene spesielt. –dette vil bli en betydelig utfordring for de fattigste lokalsamfunn og fattigste landene fremover, sa hun.

Hambro: -Det haster

I en pressmelding etter fremleggelsen skriver direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet:

– Denne rapporten viser at det haster både med gode tilpasningstiltak og raske og kraftige utslippskutt.

-Jo større temperaturøkning, jo større er totalrisikoen. Noen klimarelaterte risikoer er vesentlige ved en gjennomsnittlig global temperaturøkning på 1 eller 2 grader over førindustrielt nivå. Observert temperaturøkning fra 1880 til 2012 er 0,85 grader. Dagens utslippsutvikling forventes å gi en temperaturøkning på om lag 4 grader i dette århundret. Fire graders økning gir høy klimarelatert risiko, og vi vil blant annet kunne oppleve dramatiske og omfattende virkninger på unike og truede økosystemer, utryddelse av flere arter og alvorlige konsekvenser for global og regional matsikkerhet. Vi kan redusere risikoen ved å redusere utslippene, skriver hun i pressmeldingen.

Dette skjer og vil skje

Miljødirektoratet oppsummerer andre delrapport slik:

Økte skade fra mer nedbør og flom
Skadevirkninger fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. For lavtliggende land og mindre øystater vil tilpasningskostnadene kunne utgjøre flere prosent av bruttonasjonalproduktet. Antall mennesker som rammes av store elveflommer vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse.

Skjerpet konkurranse om fisken
Fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Ved temperaturøkninger på mer enn 2 grader vil også havforsuring utgjøre en vesentlig risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for polare økosystemer og korallrev. Dette vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser mens andre vil dra fordeler av dette.

Naturmangfold kan gå tapt
Risikoen for at en stor andel planter og dyr på land og i ferskvann dør ut, vil øke, spesielt når klimaendringene virker sammen med andre stressfaktorer som for eksempel endring i leveområder og forurensning. Risikoen øker med økende temperatur. Blir det mer enn 2 grader varmere, vil mange arter ikke kunne forflytte seg til områder med egnet klima. De som ikke klarer å tilpasse seg raskt nok, vil minske i antall eller dø ut. Dette vil kunne ha betydning for økosystemenes evne til å støtte funksjoner som er viktige for mennesker og natur, for eksempel naturlig beskyttelse mot flom. Tilpasningsevnen kan økes ved å redusere andre stressfaktorer, men risikoen vil ikke kunne elimineres helt.

Mangel på mat og vann
Klimaendringer vil redusere tilgangen på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men virkningene kan være positive i enkeltområder. Samtidig øker verdens behov for mat raskt. I tropene vil matsikkerheten også trues som følge av at fiskebestandene har flyttet mot polene. Hvis temperaturen øker mer enn 4 grader, vil risikoen for matsikkerhet være høy både på globalt og regionalt nivå.

Helsen påvirkes
Frem til midten av århundret vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer. I løpet av århundret vil klimaendringene føre til dårligere helse i mange regioner og spesielt i de fattigste landene. Eksempel på virkninger på helse er økning i skade og død fra hetebølger og skogbranner, underernæring i fattige regioner som følge av redusert matproduksjon og sykdommer som smitter via vann, mat eller insekter. I byer vil luftforurensning være en klimarelatert risiko. Med dagens utslippsutvikling forventes det at det i 2100 vil være umulig å gjøre normale utendørsaktiviteter i noen deler av verden i deler av året.

Økonomiske konsekvenser og økte forskjeller
Klimaendringene forventes å redusere økonomisk vekst, heve matprisene som følge av svekket matproduksjon og bremse reduksjonen i fattigdom. Klimaendringene vil forverre fattigdom i de fleste utviklingsland. Nye "fattigdomslommer" vil oppstå i land med økende inntektsforskjeller enten disse er utviklingsland eller industrialiserte land. Forskjeller mellom rik og fattig vil øke.

Flere på flukt og økt fare for konflikter
Klimaendringer vil i løpet av dette århundret sende flere mennesker på flukt. Rapporten sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig ved å forsterke virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang.

Effektiv tilpasning krever gode og langsiktige planer
Klimarelatert risiko varierer fra region til region og må skreddersys for lokale utfordringer. Alt fra individer og næringsliv til lokale og statlige myndigheter har roller som utfyller hverandre i planlegging og gjennomføring av tilpasningstiltak. Utilstrekkelig eller kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning. Tilpasning og utslippsreduksjoner må sees i sammenheng slik at det velges løsninger som fortrinnsvis bidrar både til tilpasning og utslippsreduksjoner, for eksempel renere energikilder som gir mindre luftforurensning eller vern av økosystemer for karbonlagring.

– Klimatilpasning er krevende, men vi må snu hver stein for å finne de gode løsningene. Gjør vi de riktige valgene, kan vi bygge robuste samfunn hvor det er godt å leve også for kommende generasjoner, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Tilpasning berører oss alle
De fleste land har innsett at klodens klima er i ferd med å endre seg. Rapporten beskriver at tilpasningstiltak allerede gjennomføres på alle kontinent. 

– Virkningene av klimaendringer vil i stor grad også berøre oss i Norge, sier direktør Ellen Hambro. Vi må blant annet forvente mer regn og stigende havnivå som øker risiko for flom og skred, skader fra økte overvannsmengder og fukt- og råteskade på hus og bygninger. Miljødirektoratet samarbeider nå med norske fagmiljøer for å lage prognoser for klimaendringene i Norge basert på de globale resultatene. Disse prognosene vil bli brukt videre i arbeidet med å vurdere lokale virkninger og tilpasningsbehov for Norge, samt bistå Klima- og miljødepartementet med å tilrettelegge for tilpasning i norske kommuner.

Tilpasse og kutt utslipp
Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger vil kunne tilpasse oss. Klimapanelet slår fast at dersom temperaturen øker mer enn 4 grader, vil vi kunne oppleve alvorlige og irreversible endringer. Ifølge rapporten kan vi ikke tilpasse oss alle endringer i den verdenen vi er i ferd med å skape med dagens utslippsutvikling. Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene.

Les også

Siste fra Verden

Siste nytt