Kongo og nabolandene på randen av storkrig

Fem år etter at krigen i Den demokratiske republikken Kongo (daværende Zaire) , og to år etter landets første frie presidentvalg , eskalerer volden i Øst-Kongo.

Den fryktede Herrens motstandshær fra Uganda (LRA - Lord's Resistance Army) er igjen aktiv langs den nordlige grensen mot Sudan. Geriljaen skal ha drept over hundre sivile og bortført like mange barn fra landsbyer i Kongo i forrige måned.

Situasjonen er dramatisk, men den kan fort bli mye verre. Utviklingen i det siste har fått både FN og hjelpeorganisasjoner til å advare om at Kongo og nabolandene på nytt kan bli kastet ut i en storkrig.

FOTO: Holm, Morten

- Alle varsellysene blinker nå for det som kan bli en ny fryktelig konflikt for millioner av sivile i hele det østlige Kongo. Etter fremgangen hvert år siden 2003, så ser vi nå fryktelige tilbakeslag, sier Jan Egeland, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt til Aftenposten.no.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) deler denne bekymringen, og har innkalt til et møte i Utenriksdepartementet en av de nærmeste dagene for å få en oversikt over situasjonen, og for å se om det er noe mer Norge kan bidra med.

- Situasjonen i Øst-Kongo er svært vanskelig. Det uttrykkes stor frykt for en eskalering av konflikten i alle rapporter vi får fra våre diplomater, EUs utsendinger, og fra flyktning- og misjonsorganisasjonene, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Aftenposten.no.

Etniske spenninger

Kampene startet i slutten av august da Laurent Nkundas gruppe brøt våpenhvilen fra januar i år.

FOTO: LIONEL HEALING

Nkunda hevder at han forsvarer Kongos tutsiminoritet mot rwandiske hutuopprørere, som flyktet til Kongo etter folkemordet på Rwandas tutsier. Kongos myndigheter hevder tutsiregimet i Rwanda støtter Nkunda militært. Rwanda, som flere ganger har angrepet Kongo og bidro til å utløste storkrigen i 1998, avviser påstandene.

- Det er viktig å unngå rykter om hvordan ulike land bidrar til å forsterke konflikten. Nå er det av stor betydning at FN gjør sitt ytterste for å bidra med direkte kontakt mellom Kongo og Rwanda, som de to viktigste partene i konflikten. Det er en svært vanskelig etnisk situasjon på tvers av grensen mellom Kongo og Rwanda, sier miljø- og utviklingsminister Solheim.

Kongos forbannelse

Selv om general Nkundas opprørere er det bærende elementet i striden, er det en annen bevæpnet gruppe som i stor grad er roten til det østlige Kongos forbannelse: Forces Démocratiques de Libération du Rwanda (FDLR), som delvis består av tidligere soldater fra Rwanda, og hutu-ekstremister ansvarlig for folkemordet i Rwanda i 1994. Da ble over 800.000 mennesker, hovedsakelig tutsier, brutalt slaktet.

Rwandas tutsi-ledede hær har to ganger tidligere invadert Kongo, under påskudd av å knuse FDLR. I fjor gikk Kongo nok en gang med på å rydde FDLR ut av de ømtålige grenseområdene. Men Rwanda anklager Kongo for å ha gjort lite for å tvinge opprørerne til å legge ned våpnene.

- Kongo er en veldig skjør og svak stat som ikke har noen stor evne til å tvinge fram noe som helst. Det er en stat som bare over tid kan utvikle seg til å gi innbyggerne den sikkerhet de trenger, sier Solheim. Han understreker at landet gjennomførte et vellykket presidentvalg for to år siden og at det er en fredelig situasjon i 90 prosent av territoriet.

FN angrepet

FOTO: WALTER ASTRADA

Tidligere denne måneden henvendte lederen for FN-styrkene i Kongo seg til sine overordnede og ba om forsterkninger for å gjøre en slutt på volden i nordøst en gang for alle. Styrken, som består av 17.000 soldater, er i stadig mindre grad i stand til å utøve sin oppgave.

Sivilbefolkningen er rasende på FN for at verdensorganisasjonen ikke greier å skape ro i den krigsherjede provinsen Nord-Kivu øst i landet. Mandag kastet flere tusen demonstranter stein mot FNs hovedkvarter i provinshovedstaden Goma i sinne over at FN-styrken i landet ikke klarte å beskytte sivilbefolkningen.