Krigsinnsats velges foran havkontroll

Overvåker.I løpet av to år skal Norge ha skaffet seg mindre, taktiske førerløse fly (UAV) til krigsinnsats og overvåking av urolige områder som Afghanistan. Den norske innsatsen vil bli konsentrert om en egen bataljon, bli nært samordnet med Nederland, og inngå i NATOs nye utrykningsstyrke. Det fremgår av en avtale som den norske og nederlandske hær inngikk i forrige uke. Dermed er det satt en foreløpig sluttstrek for arbeidet med å anskaffe større systemer til overvåking av for eksempel oljefeltene i Nordsjøen, russisk oljetransport langs norskekysten og fiskefelter i Barentshavet.Nederland har allerede en tid operert et fransk taktisk system, Sperwer. Avtalen innebærer et meget tett samarbeid, både om utdannelse på og anskaffelse av systemet, selv om Norge formelt ikke har skrevet noen kontrakt med den franske produsenten. Avtalen følger hakk i hæl med Forsvarssjefens militærfaglige utredning, som satte sterke føringer for det utredningsarbeidet Forsvarets forskningsinstitutt foretok i hele fjor. Forsvarets forskningsinstitutt har nå klar en rapport klar til Forsvarsdepartementet.- Den førende dimensjon i arbeidet har vært å anskaffe UAV-er til en etterretnings-, overvåkings- og målvalgsbataljon på korpsnivå, sier forskningssjef Stian Løvold ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).- Hav- og kystovervåking har ikke vært styrende krav, men diskusjonen fortsetter om hvilke systemer Norge bør ha. Ubemannede systemer vil ha fremtiden foran seg, sier han.

Canadisk havkontroll

Både Canada og USA prioriterer nå større UAV-systemer for å sikre grenser, holde oppsikt med fiskerier og skipstrafikk i nordområdene der det er både vanskelig og dyrt å kontrollere trafikken med mer vanlige midler som fartøyer, store overvåkningsfly og helikoptre.De førerløse flyene er best kjent fra krigsvirksomhet i Afghanistan og Irak, men erfaringene med å bruke de ubemannede, lett manøvrerbare og forholdsvis billige dronene til å overvåke store kyst- og havområder, er nå så gode at Canada har bestemt seg for å kjøpe inn minst fire fly. Dette viste seg ikke minst da kanadierne i fjor sommer utprøvde forskjellige systemer ved Vancouver på vestkysten. Da fotograferte og identifiserte et av de førerløse flyene, i dette tilfellet en israelsk drone, et kinesisk lasteskip som ulovlig hadde sluppet ut spillolje.Det amerikanske selskapet General Atomics stakk i forrige uke av med kontrakten til det kanadiske forsvaret. Selskapets ALTAIR- fly, en variant av det bedre kjente Predator-B, skal fra august av overvåke en del av Canadas 240 000 km lange kystlinje. Flyene skal patruljere østkysten fra en base på Newfoundland, og opplysningene fra deres radarer, kameraer og infrarøde sensorer går til flere kanadiske våpengrener, kystvakt, marine og hær. Predator ble berømt, eller beryktet, da en bevæpnet versjon skjøt en rakett mot en gruppe mistenkt for å være medlemmer av terroristnettverkt Al-Qaida i Jemen i november 2002. USA har satset sterkt på Predator, både i Afghanistan og i Irak.

Overvåket toppmøte

Kanadierne har erfaring med å bruke førerløse fly til overvåking og kontroll i andre sammenhenger. Under G-8 toppmøtet i Kananaskis i Alberta i 2002, hyret kanadiske myndigheter inn en litt mindre type UAV til å holde kontroll med luftrom og sikkerheten for de fremtredende politikerne, blant dem presidentene George W. Bush og Vladimir Putin.Oslo-politiet sa året før nei til et tilbud om å bruke UAV-er til overvåkning av den store Nobel-festen i Oslo, og satset på mer konvensjonelle løsninger som jagerfly og flyforbud over Oslo.Stortinget vedtok i juni 2002 at det norske forsvar skulle kjøpe inn UAV-systemer innen 2008. Forsvarets forskningsinstitutt hadde i fjor flere arbeidsgrupper i gang for å vurdere systemenes oppgaver og hvilke man eventuelt skal satse på. Hvis forslaget blir vedtatt, betyr det at de krav som blant annet ble vedtatt på NATO-toppmøtet i november 2002, vil får forrang fremfor rent norske oppgaver som blant annet overvåking av kysten og de store havområdene i nord. Et av forslagene som ble vurdert, men nå er skjøvet ut i tid var at Forsvaret skulle ha to systemer, et i nord med Bodø som operasjonssted, et annet i Stavanger. Et slikt system kan drives med 20 personer som mannskap, og vil koste rundt 180 millioner kroner i innkjøp. Det er halvparten av hva et nytt jagerfly koster, og de nye kystvakthelikoptrene koster 280 millioner kroner pr.stk.

Arktisk fullklaff i USA

USA satser helt og fullt på UAV-er, ikke minst etter at president George W. Bush erklærte at de hadde revolusjonert krigføringen. Det amerikanske luftforsvaret har nå kjøpt inn 100 Predator. I tillegg til krigstjeneste, mener Washington at systemene er spesielt godt egnet til å holde oppsikt med USAs kystnære farvann. I november gjennomførte kystvakten en øvelse i Alaska, der to Predator-fly ble brukt i samvirke med et kystvaktfartøy. Flyene ble sendt ut i uvær med 30 minusgrader og snø, men klarte oppgaven med glans. Verre var det for kystvaktfartøyet, som kom ut i grov sjø, og for bakkestasjonen. Den strenge kulden påvirket både strømgeneratorer og annet utstyr.