Krisetegn i EU

Tre nye EU-land - Latvia, Kypros og Malta - har denne måneden sluppet inn i venterommet til eurosamarbeidet. Men eurosonen imponerer for tiden hverken økonomer eller politikere. De 12 eurolandene har skuffende økonomiske resultater å vise til i en periode som skulle gi et visst oppsving i Europa. Gapet mellom eurolandene ser ut til å vokse. Flere finansministere er bekymret. Den europeiske sentralbankens sjef-økonom Otmar Issing forsvarte likevel for noen dager siden prinsippet om at eurosonen må ha én felles pengepolitikk for hele området.

Nullvekst.

Veksten i første kvartal i eurosonen var usle 0,5 prosent, ifølge EU-organet Eurostat. EU-kommisjonen har allerede nedjustert sine prognoser for andre kvartal til området 0,2 til 0,6 prosent De to stormaktene Frankrike og Tyskland får tilsynelatende ikke sving på de økonomiske resultatene. Veksten ligger i realiteten nær nullpunktet i begge land, selv om den sterke tyske eksportindustrien bidro til et overraskende løft i veksten til 1,0 prosent i første kvartal. Men eksportfremgangene har hatt liten virkning på den innenlandske etterspørselen - og stemningen - i Tyskland.

Italia bekymrer.

Italia er inne i en lavkonjunktur etter to kvartaler med negativ økonomisk vekst. Silvio Berlusconis regjering ser dessuten ikke ut til å få bukt med budsjettunderskuddet, som peker oppover mot 3,9 prosent. Det er illevarslende nyheter for et land som allerede har den nest største samlede utenlandsgjelden av alle euroland (etter Hellas) med over 105 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).- Italias vekst har vært vår viktigste kilde til bekymring i lengre tid. Det er svært vanskelig å redusere gjelden når BNP ikke vokser, sa Moody-analytikeren Sara Bertin nylig til nyhetstjenesten Dow Jones Newswire.Italia regnes som en hodepine fordi de politiske partiene igjen er nokså handlingslammet, samtidig som italienske bedrifter innenfor klær, tekstiler og møbelindustrien er spesielt utsatt for globaliseringen. Regjeringen i Roma kan heller ikke bruke devalueringer for å løfte landet ut av krisen.

Henger etter.

Den lave veksten på Kontinentet bidrar til at Europa sakker akterut i forhold til takten i verdensøkonomien. Veksten i år viser tegn til avmatning, men den skal fortsatt overstige 4,3 prosent, ifølge anslag tidligere denne måneden fra OECD i Paris. Drivkraften kommer fortsatt fra Kina og resten av Asia, men også USA vokser hele tiden raskere enn Europa.Gapet innad i eurosonen øker imidlertid spesielt sterkt i håndteringen av de offentlige budsjettene. I store EU-land som Tyskland og Italia greier finansministerne ikke å holde budsjettunderskuddet nede. I Portugal peker budsjettunderskuddet nå opp mot 7 prosent av bruttonasjonalproduktet. Maksimumsgrensen i den svekkede Stabilitets- og vekstpakten er til sammenligning 3 prosent.

Går i utakt.

De fallende konjunkturene og voksende budsjettunderskuddene i enkelte euroland tyder på at de 12 landene i eurosonen beveger seg i økonomisk utakt med hverandre. Det skjer etter at de økonomiske sanksjonene som ligger i Stabilitetspakten er sterkt svekket. Folkeavstemningene i blant annet Frankrike og Nederland om noen dager legger et lokk på viktige EU-saker. Pessimistene spår problemer for eurosonen på lengre sikt hvis spriket mellom de 12 landene fortsatt øker.