• Studenten Rana Idrich mente forholdene i Algerie er bedre enn i andre arabiske land der folket har gjort opprør, da Aftenposten møtte henne i fjor.

    FOTO: jørgen lohne

Kvinner danker ut islamister i Algeries parlamentsvalg

Det vil sitte damer på nesten en tredjedel av setene når den nye nasjonal-forsamlingen snart konstituerer seg i Alger. Hele 145 kvinner er sikret plass.

- Den arabiske vår er nok forsinket for islamistene, men dens blomster har slått ut for kvinnene! sier Samia (50).

Den arbeidsløse kvinnen fra Alger forsikrer nyhetsbyrået AFPs medarbeider om at de kvinnelige representantene «vil bringe farge til parlamentet, og de vil la sine stemmer høre i en forsamling som har vært dominert av menn» siden selvstendigheten, som i år skal feires med 50-årsjubileum.

Islamister ut

Av de i alt 462 representantene er 145 kvinner sikret plass, ifølge foreløpige opptellingsresultater etter valget 10. mai.

Til Samias og flere andre algerieres gledelige overraskelse fikk islamistene dårlig oppslutning. Økt tillit fikk derimot FLN (Den nasjonale frigjøringsfront) og den aldrende president Abdelaziz Bouteflika.

Mange hadde fryktet at det folkelige opprøret regionen, Den arabiske vår, skulle gi de religiøse drahjelp i valget. Men mange algeriere har en grunnfestet skepsis til alle islamistiske grupperinger etter den blodige borgerkrigen som tok slutt for 10 år siden. Og samtidig har Den arabiske vår preget Algerie adskillig mindre enn flere andre land i Nord-Afrika og Midtøsten.

Frykter nytt blodbad

Forklaringen på dette er dels at algerierne allerede har en frihet mange andre arabere mangler. I en årrekke har de kunnet stemme i valg med flere partier og kandidater og har kunnet la seg orientere av noenlunde frie medier.

Flerpartisystem ble innført etter omfattende demonstrasjoner fra slutten av 1980-tallet. Mange mennesker, unge som gamle, påpeker at landet allerede den gang fikk sin arabiske vår, men betalte en høy pris for det i form av den blodige borgerkrigen som fulgte (se faktaramme).

Så om enn misnøyen med livsvilkår og økonomisk styring er stor, og de fleste erkjenner at den politiske frihet er begrenset, har frykten for uante konsekvenser bidratt til at algerierne har holdt igjen.

Unge og kvinner

Bouteflika har lovet at han ikke kommer til å forsøke å bli gjenvalgt for en 4. periode om to år. Veteranen fra frigjøringskampen mot Frankrike uttalte nylig at de gamle nå må gi fra seg makten til yngre krefter.

Og med det siste valgresultatet er det neppe tvil om at også kvinnene vil spille en adskillig større rolle enn før:

- Med denne betydelige kvinneandelen nærmer vi oss en virkelig demokratisk representasjon i parlamentet, sier universitetslæreren Fatima Mustapha.

Så gjenstår det å se hvor godt kvinnene fra de ulike partiene vil klare å samarbeide på tvers av partigrensene. Felles front må nok til dersom de skal få endret en familielovgivning som ikke sikrer kvinner samme rettigheter som menn.

En annen kampsak vil være å få kriminalisert vold i hjemmet.

- Kvinnene er nå nødt til å bevise at de fortjener sine plasser i parlamentet, sier Nadia Ait Said, en jurist som har kjempet for kjønnskvotering i landets politiske partier.

Les også

Siste fra seksjon

Algerie

Afrikas største land, 2 381 741 kvadratkilometer,

Cirka 35 millioner innbyggere, 53 prosent er kvinner.

Selvstendig 5. juli 1962 fra Frankrike, feirer altså 50- årsjubileum i sommer.

Frigjøringskrigen 1954 til 1962 krevde hundretusener av ofre; Algeries offisielle anslag på mellom en og halvannen million, er omstridt.

I de første valg i det selvstendige Algerie der flere partier fikk delta, vant ISF (Den islamske redningsfront) første runde i desember 1991. De militære erklærte unntakstilstand og kansellerte 2. valgrunde.

Den politiske konflikten som fulgte, førte til borgerkrig.

Minst 160 000 mennesker ble drept mellom 17. januar 1992 og juni 2002.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

- Drukning trenger ikke se dramatisk ut

En drukning ser ikke nødvendigvis dramatisk ut, derfor kan det være vanskelig å oppdage. Sigurd Fylling Mæle er på ferie i Spania, og søndag holdt det på å gå galt med en ung gutt i vannet.

- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?

Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.

Tjenester