Legemangel kan stanse helseplan

Barack Obamas tale til en samlet Kongress onsdag ga en rekke detaljer om helseplanen som presidenten vil ha. Det meste var kjent fra hans opptredener på folkemøter i sommer. Derimot synes amerikanske politiske kommentatorer å være enige om at dette var en tale som i liten grad beveget frontene. Republikanerne mener at man skal starte fra begynnelsen av igjen. Noe Obama avviste klart i talen.

Presidenten ga en del meget klare signaler: Han slo fast at de millioner av ulovlige immigranter som er i USA, ikke blir omfattet av planen. I tillegg skal den ikke brukes til å støtte abortinngrep. Begge deler klare innrømmelser til konservative både i hans eget parti og Det republikanske partiet.

For få leger.

Men ifølge en av planens argeste kritikere, ga den ikke svar på et viktig spørsmål: Hvordan skal millioner av nye amerikanere få helsetjenester uten at det samtidig skaffes flere leger?

Mannen som stiller spørsmålet, er ingen hvem som helst i amerikansk helsepolitikk. Dick Morris var en av Clinton-administrasjonens rådgivere da Hillary Clinton ledet arbeidet med en helsereform. Det gikk som kjent ikke. Planen møtte så mye motstand i Kongressen at Clinton måtte gi opp. Dette var Bill Clintons store politiske nederlag.

Ikke en ny Clinton.

Det er en gjentagelse av dette Obama vil forhindre med talen han holdt i går.

Den tidligere demokratiske rådgiveren Morris har utviklet seg til å bli en skeptiker, for ikke å si kritiker, av president Barack Obamas forsøkt på å skape en helseplan som skal omfatte de rundt 46 millioner som i dag ikke har helseforsikring.

Morris mener at legemangel kan bli et alvorlig problem. Ifølge en undersøkelse fra American Association of Medical Colleges mangler USA i dag 15000 leger. I løpet av 15 år vil dette øke til 125000. Men med en universell helseforsikring på plass vil det være en manko på 150000 leger i 2025, ifølge den amerikanske legeforeningen.

Ifølge Morris burde Obama også hatt en plan for å styrke legeutdanningen, slik president Harry Truman gjorde i 1949 da han lanserte planen om en helseforsikring for alle.

Rammer eldre.

Delstaten Massachusetts har kommet lengst med en allmenn helseordning i USA. Ifølge Morris viser undersøkelser der at folk synes det nå tar lengre tid å få tak i lege enn før.

Morris mener at en allmenn helseplan etter Obama-modellen kan føre til at en nærmest må rasjonalisere legetjenester. I sin blogg skriver han at han ønsker at alle skal få adgang til helsetjenester, men at det som nå skjer, kan svekke helsetjenesten i USA.

– I stedet for å utvide muligheten for helsetjenester til de rundt 50 millionene som ikke har det, risikerer vi i stedet å svekke tjenesten til de rundt 300 millionene som har det. De må stå i køer som i Canada, hevder Morris som mener dette vil ramme de eldste hardest.