Titusener av mennesker ventes å fylle en sentral plass i Benghazi der opprøret begynte, for å høre lederen for interimsregjeringen, Mustafa Abdel Jibril, kunngjøre at Libya er frigjort.
Med enorme olje- og gassreserver og en beskjeden befolkning på 6 millioner har Libya alle muligheter til å bli et velstående land. Men regionale og stammemessige motsetninger som kommer til overflaten etter Gaddafis død, kan spolere alt.
Libyas nye ledere må snarest sette slike motsetninger til side, sa Jibril da han lørdag kunngjorde at han går av. Han sa at framgang for landet vil kreve målbevissthet, både fra ledernes og fra befolkningens side.
– Hvor stor fasthet kan NTC vide de neste dagene? Og det andre kommer an på folket – vil de være i stand til å skille mellom fortid og framtid, spør Jibril og ber folket se framover og huske det de gikk gjennom i de 42 årene Gaddafis diktatur varte.
Dragkamp mellom byer
De løst organiserte militsene som sprang opp i hver by for å velte diktatoren med hjelp fra NATO er fortsatt tungt væpnet. Alle byene de kommer fra, ønsker å få mer å si i styringen av landet, ikke minst landets to nest største byer, Benghazi og Misrata, som alltid ble forfordelt av Gaddafi.
Det var krigere fra Misrata som etter at de brøt den lange og blodige beleiringen av byen, ledet an i frigjøringen av Tripoli, og det var også de som tok Gaddafi til fange der han gjemte seg i et dreneringsrør under en hovedvei.
Og det var til Misrata at de brakte Gaddafis lik etter at han ble drept under uklare omstendigheter, og stilte det ut på et kjølelager i byen.
– Det var andre brigader fra hele landet som kjempet for å beseire Gaddafi. Men det er sant at det var frihetskjemperne fra Misrata som var mest ansvarlige for å ta Tripoli og for å fakke Gaddafi, sier en tjenestemann i NTC i Tripoli.
Han vil være anonym for ikke å påvirke de delikate forhandlingene om stillinger i den nye regjeringen som seiler opp.
– Den byen bør belønnes for det, og jeg tror den blir det, sier han videre.
Men en feltkommandant som passer på Gaddafis lik i Misrata, er bekymret.
– Bekymringen er hva som skjer nå. Det blir intern dragkamp. Vi har Misrata og Zintan på den ene siden, og Benghazi og Øst-Libya på den andre. Det er dragkamp også i hæren, sier han.
Uro i utlandet
Det er betydelig uro utenfor Libya over det mange ser på som en summarisk henrettelse av Gaddafi, og FNs menneskerettighetskommissær Navi Pillay krever etterforskning. Men de færreste libyere bryr seg.
En lokal kommandant i Misrata sier at de ville ha ham i live, men at overentusiastiske krigere tok saken i sine egne hender da de plutselig sto ansikt til ansikt med sin fiende.
– Vi ville holde ham i live, men med de unge guttene kom alt ut av kontroll, sa han.
Krangel om liket
Derimot er det oppstått krangel mellom grupperingene om hva man skal gjøre med liket som ennå ikke har fått den umiddelbare begravelsen som islamsk lov krever, og som har begynt å råtne.
De som strømmet til på lørdag, fikk utdelt munnbind på grunn av den sterke lukten i kjølerommet, der også Gaddafis sønn Mutassim og hærsjefen Abu Bakr Younus Jabr ligger døde og kalde, enda de var i live da de ble tatt.
Det som er igjen av Gaddafis familie, i eksil i Algerie, vil at liket hans og liket til sønnen skal overleveres til stammefrender i Sirte. NTC sier de forsøker å ordne et hemmelig gravsted for å unngå at graven blir et valfartssted for hans tilhengere.
Misrata ønsker ikke å ha ham i sin jord.
Utsatt
Diskusjonene og motsetningene innen NTC har flere ganger gjort at kunngjøringen om frigjøringen er blitt utsatt.
Men slike bekymringer kommer neppe til å være det libyere flest tenker på søndag når de feirer en ny æra i landet. s historie.
Etter planen skal kunngjøringen sette i gang prosessen mot en ny regjering og en grunnlovsgivende forsamling som skal lede til fullt demokrati med valg i 2013.
