Liten tillit til u-hjelp

- Det er lagt for mye vekt på gode intensjoner. Heretter skal resultatene av all norsk utviklingshjelp dokumenteres, sier danske Poul Engberg-Pedersen, direktør i Norad, til Aftenposten.Han kom inn som ny direktørkost i Norad (Direktorartet for utviklingssamarbeid) i november i fjor. Nå innrømmer han at Norad ganske enkelt ikke har vært dyktig nok til å dokumentere resultater. Derfor forstår han godt at det norske folk spør hva direktoratet driver med. Hele 63 prosent av nordmennene sier de ikke vet hva bistandspengene går til, fremgår det av en spørreundersøkelse gjort av MMI i februar-mars. Grunnen er at staten gir for dårlig informasjon. 59 prosent har ikke engang tillit til at pengene kommer frem til dem som trenger dem mest. Og 33 prosent vet ikke om myndighetene gjør en god nok jobb med forvaltningen av 18 milliarder norske bistandskroner.

Mye å gjøre.

MMI mener undersøkelsen viser at Norad har "en utfordring i å få ut informasjon til folk, og å formidle at det er staten som er avsender av informasjonen".I dag lanserer Engberg-Pedersen sammen med utviklingsminister Erik Solheim det nye strategidokumentet for Norad frem til 2010. - Vi vet for lite om resultatene av utviklingssamarbeidet, om bistanden når alle mål, som fattigdomsbekjempelse, likestilling, godt styresett, menneskerettigheter, fred og forsoning, bæredyktig naturressursforvaltning og nødhjelp, sier Engberg-Pedersen.

Tredelt.

Norske bistandsmidler kan deles i tre. En tredjedel kanaliseres gjennom FN og Verdensbanken, en tredjedel går direkte til landene i såkalt stat-til-stat-støtte og en knapp tredjedel går gjennom de frivillige organisasjonene. Innsamlede midler finnes det ingen totaloversikt over.- Hvordan sikrer du at pengene når frem og brukes riktig, Engberg-Pedersen? - Når det gjelder FN, så skal vi nok stille frekke spørsmål ved om målene nås, at det er kvalitet på hjelpen og at resultatene kan dokumenteres.- Hvordan følger dere den delen av stat-til-stat-bistanden som går rett inn et mottagerlands budsjett?- Ta for eksempel Tanzania som får budsjettstøtte. Pengene forvaltes av landets myndigheter, men man kan si vi dermed "kjøper" oss adgang til en diskusjon om landets politikk på alle nivåer.- Private organisasjoner lar seg vel ikke kikke i kortene?- Jo, det gjør de. Tilbakemeldingene på vårt strategiutkast er alle positive. De frivillige organisasjonene må heretter komme tilbake med grundige rapporter av de resultater som oppnås. Norad skal slutte med detaljstyring av enkeltprosjekter, og i stedet vurdere om målene er i overensstemmelse med norsk utviklingspolitikk.

Krever resultater.

Norad-sjefen, som ikke vil være med på at han ble hentet fra Danmark for å rydde opp i norsk utviklingshjelp, vil også se på hvorvidt de ulike frivillige organisasjonene har kapasitet til å oppfylle Norads krav når de søker om midler til et prosjekt. - Det skal leveres gode resultater, understreker Engberg-Pedersen.At enkelte norske frivillige organisasjonene på engelsk kaller seg "Non governmental organisations" - NGO'er - når de praktisk talt lever av statens midler, vil han ikke kommentere med annet enn at de må følge de utviklingspolitiske linjer enhver regjering trekker opp.

Norads mål.

Om noen skulle være i tvil; direktoratet skal nå både drive kvalitetssikring, resultatoppfølging og evaluering av bistandsarbeidet. Og dette skal skje gjennom rådgivning til Utenriksdepartementet og utestasjonene. Utenriksdepartementet skal stå for den politiske dialogen, mens Norad skal sikre at den faglige dialogen og forvaltningen holder høy kvalitet. Norad skal kort og godt bli Norges kompetansesenter for internasjonalt utviklingssamarbeid i den globale kampen mot fattigdom, heter det.