Lokkes til å hoppe av fra Taliban

Som Taliban-kommandant i Pusht-e-Zargon-distriktet personifiserte Wahab lov og orden. Når en sau ble stjålet, var det han som avgjorde straffen. Ofte fikk tyven en kule gjennom kjøttet i armen eller låret. Han unngikk å treffe benet.

Da lønnsutbetalingene kom fra Taliban-ledelsen i Pakistan, 100 dollar eller ca. 600 kroner pr. mann, var det han som sto for utdelingen. Han hadde 30 mann under sin kommando.

–Hadde jeg bedt dem om å hoppe ut i en elv og la seg drukne, ville de gjort det, sier han.

USAs strategi

USA forsøker sammen med sine NATO-allierte og afghanske myndigheter, å finne en plass til menn som Wahab. De får tilbud om arbeid i håp om at de heller vil tjene penger enn å bruke tiden på krigføring. Dette opplegget spiller en sentral rolle i Obama-administrasjonens krigsstrategi i Afghanistan.

Talibanledelsen avfeier dette med forakt. «Våre folk er lojale og kjemper en hellig krig mot Vestens vantro soldater. De lar seg ikke bestikke», heter det.

Flere årsaker

Samtaler med Wahab og andre Taliban-soldater som har hoppet av, kan tyde på at den amerikanske strategien har noe for seg. Flere av soldatene sier at det ikke var religiøs overbevisning som gjorde at de sluttet seg til Taliban. Det er ofte mer prosaiske forklaringer, som raseri overfor regjeringen i Kabul, hevngjerrighet for å ha mistet en jobb i det offentlige, press fra familien eller stammefrender, eller rett og slett fordi de var fattige.

–Ingen går over til den andre siden for moro skyld, sier Wahab. –Det må være smerte i ditt hjerte.

Byttet side

Lojalitet er et sammensatt begrep i Afghanistan. En fryktet Taliban-leder i Herat, som ble drept i et amerikansk flyangrep i oktober i fjor, var tidligere lokal borgermester. Han heter Ghulam Yahaya Akbari, og var Herats borgermester på begynnelsen av 1990-tallet, etter den sovjetiske tilbaketrekningen fra Afghanistan. Da var han aktiv motstander av Taliban, og han flyktet til Iran da de overtok makten.

Han var tilbake i Herat etter den amerikanske invasjonen, men kom på kant med en tidligere guvernør. I 2006 ble Akbari avsatt fra sin stilling. Først slo han seg ned i hjembyen Siyawoosham, hvor han samlet soldater og dannet sin egen militære avdeling. Selv om han hørte til tadsjikene (den dominerende folkegruppen i Herat-området), gikk han i allianse med Taliban, som er dominert av pashtunene. Ifølge opplysninger fra afghansk politi, ble penger, våpen og eksperter på behandling av eksplosiver sendt til ham, både fra Pakistan og Iran.

Offensiv

Hans gruppe ble etter hvert en av de mest fryktede militsene i Herat-området. Den sto bak rakettangrep mot byens flyplass, kasernen til FN og den amerikanske militærbasen. Motstandere som ble tatt til fange kunne bli halshugget, og virksomheten ble finansiert ved løsepenger for bortførte forretningsmenn.

–Dårlige mennesker kom godt overens med denne gruppen, sier Mohammad Rahim Panjshiry. Han er major og ansvarlig for antiterrorvirksomhet i Herat-politiet.

–De fant et trygt tilholdssted sammen med Ghulam Yahya Akbari. Han startet med en gruppe på 5–6 menn, men hadde til slutt mellom 300 og 400 under sin kommando.

Sørget over

Sammen med 22 Taliban-krigere mistet Akbari livet i et amerikansk flyangrep 8. oktober i fjor. Han ble begravet ved siden av moskeen han selv hadde bygd. Flere tusener sørget over ham.

En av Akbaris underordnede var Sharif, en bonde som drev med hvetedyrking. Etter at brønnen hans tørket ut, begynte han å se på myndighetene som sin fiende. Han mente at vanningssystemet ble hold i gang andre steder, men hans landsby ikke fikk noen hjelp.

–Ingen har gjort noe for oss. Det var ingen som brød seg. Det var ikke mulig å dyrke jorden, så derfor sluttet jeg meg til Taliban, sier han.

En annen militsleder, Suleiman Amiri, fikk sparken fra stillingen som offiser i den afghanske hæren. Han dro opp i fjellene med en firehjulsdreven bil som tilhørte myndighetene, og der samlet han sammen en militsgruppe.

–Jeg ville at folk skulle respektere meg. Jeg ønsket å bli æret i denne provinsen, sier han.

–Hvorfor ber ikke regjeringen meg om hjelp. Hvorfor gjør ikke amerikanerne det? Om jeg ga ordre til at 50000 familier skulle bli drept, ville de dø. Eller jeg kan gi ordre om at de skal få leve. De er under min kommando. Jeg kan gjøre hva jeg vil, men ingen kommer og spør om min mening.

Overgir seg

Etter Akbaris død, og etter at flere høytstående tjenestemenn innen politiet og etterretningstjenesten er rensket ut, begynner det å tynnes ut blant opprørerne. Nesten 300 Taliban-kjempere har overgitt seg til provinsregjeringen, mange har gjort det fordi de er lovet en rekke goder dersom de gjør det.

Alle militssoldatene som er intervjuet, sier de var lovet arbeid om de ga opp kampen, men de siste fire månedene har de afghanske myndighetene ikke innfridd disse løftene. Blant hjelpeforsyningene de har fått, er noen matrasjoner. I tillegg er det delt ut «vinterpakker», som består av tepper og sekker med kull, fra lagrene til den amerikanske hjelpeorganisasjonen USAID.

Brutte løfter

Mange av avhopperne har slått seg ned i sentrum av Herat. Av frykt for Taliban våger de ikke vende tilbake til landsbyene. Den tidligere militslederen Amiri er lovet en stilling som politisjef, men utnevnelsen er ikke godkjent. Nå deler han husvære med flere avhoppere fra militsgruppen han ledet. Ingen av dem har arbeid.

–Nå må jeg betale for 80 personer, og jeg bruker mine egne penger, sier han.

Fremtidsutsiktene til Wahab er ikke bedre. Han leier et krypinn i slummen i utkanten av Herat. Han må låne penger for å fø sine fem barn. De tre første ukene etter at han hoppet av fra Taliban ringte opprørernes «skyggeguvernør» i Herat ham på mobiltelefonen og truet ham. Han ble karakterisert som forræder, vantro og like ille som de amerikanske soldatene. «På samme måte som vi dreper dem, vil vi ta livet av deg», lød trusselen.

Abdul Wahab er en av mange i Afghanistan som både har kjempet mot og med Taliban. Som en Taliban-leder ble han i det minste respektert.

–Nå har vi ingenting, sier han.

Norsk enerett: Aftenposten