Maktkampen hardner til i Tyrkia

Tyrkia har opplevd fire militærkupp etter 1960, da generalene fikk landets første demokratisk valgte statsminister, Adnan Menderes, hengt. I landets grunnlov som ble utarbeidet av militærjuntaen i 1982, har de militære en spesiell rolle med å forsvare Tyrkias sekulære verdier.

Men det tidligere så allmektige militæret er nå på defensiven etter at et 50-talls generaler og offiserer ble arrestert denne uken beskyldt for å ha planlagt å styrte statsminister Reçep Tayyip Erdogan og hans islamvennlige regjering. De siste par årene er flere generaler, i tillegg til hundrevis av journalister, professorer, politikere og offiserer, arrestert fordi de angivelig skal ha planlagt nye kupp.

– Tyrkia har tatt sitt største skritt noen gang for å bli kvitt det halvmilitære regimet der kupp ikke er blitt ansett som en kriminell handling som skal straffes, men som en del av normalen, skrev den tyrkiske avisen Taraf for et par dager siden.

Maktkamp

Flere forskere Aftenposten har snakket med i Istanbul hevder at regjeringen utnytter denne saken for å redusere generalenes makt.

– Regjeringen bruker rettsapparatet og påstandene om kupplaner som et middel i en maktkamp, sier den anerkjente professoren Umut Ozkirimli til Aftenposten.

Forrige måned ble det lekket dokumenter på flere tusen sider til avisen Taraf som hevdet at det fantes militære planer fra 2003 for å iscenesette et kupp. I Tyrkia er planene blitt kjent under kodeordet «Slegge», og man skal ha planlagt å sprenge flere moskeer for å skape kaos og fremprovosere en krig med den gamle erkefienden Hellas.

Forsvarssjefen, general Ilker Basbug, har avvist påstandene, og han hevder at det er en del av en kampanje for å sverte forsvaret.

Gigantrettssak

Samtidig pågår det en rettssak mot det såkalte Ergenekon-nettverket som også skal ha ønsket å styrte regjeringen. Så langt er 400 personer fengslet, og flere pensjonerte generaler sitter på tiltalebenken. Navnet på nettverket stammer fra en dal i Sentral-Asia som skal ha vært fødested for den tyrkiske nasjonen.

Ilter Turan, professor i statsvitenskap ved Bilgi-universitetet i Istanbul, sier at disse straffesakene har et visst grunnlag, og at folk har konspirert.

– Under den kalde krigen opprettet man såkalte stay behind-grupper, og de ble senere en del av den irregulære krigføringen mot den kurdiske organisasjonen PKK, sier han til Aftenposten.

Turan peker på at disse gruppene fikk et eget liv utenfor demokratisk kontroll, og at det er nødvendig å ta et oppgjør med dem hvis Tyrkia skal bli et liberalt demokrati som kan bli med i EU.

– Disse sakene utnyttes imidlertid av myndighetene i en maktkamp. Mange personer er blitt tiltalt uten bevis, eller det er svært dårlige bevis.

Urettmessig tiltalt

Også Ozkirimli fremholder at mange er blitt urettmessig tiltalt, og at flere har sittet i varetekt i halvannet år uten å vite hvorfor.

– Regjeringspartiet AKP bruker denne straffesaken for alt den er verdt. AKP er ikke noe annerledes enn andre partier eller militæret i Tyrkia; det er ikke interessert i demokrati eller fremgang, det ønsker bare makt. De siste årene har Tyrkia gjort demokratiske fremskritt, og makt er blitt overført fra militæret til de sivile. Dette er et resultat av den pågående maktkampen, og ikke fordi AKP er interessert i demokrati. Samtidig fremholder den tyrkiske professoren at mange som kritiserer myndighetene i denne saken, aldri hevet stemmen da den tidligere militærjuntaen sendte tusenvis i fengsel for sitt politiske syn.

– De har heller aldri protestert når kurdere eller andre er blitt fengslet. I denne maktkampen er det ingen som er uskyldige.

Demokratiske reformer

EU har satt som krav for tyrkisk medlemskap at de militæres makt må vingeklippes, og de væpnede styrkene er blitt gradvis svekket det siste tiåret i takt med at myndighetene har gjennomført flere demokratiske reformer.

Tidligere denne måneden avskaffet Tyrkia den såkalte Emasya-protokollen som tillater militæret å ta kontrollen i en region for å gjenopprette lov og orden hvis det blir kaos. Kritikere mener at den virkelige hensikten med Emasya var å ha et juridisk rammeverk for et fremtidig kupp. For noen år siden ble det Nasjonale sikkerhetsrådet, som generalene brukte til å overstyre regjeringen, omgjort til et rådgivende organ. Grunnloven ble også endret slik at offiserer kan bli stilt for en sivil domstol hvis de truer den nasjonale sikkerheten eller har forbindelser til organisert kriminalitet, men det ble omgjort av konstitusjonsdomstolen forrige måned.

Forsvarssjefen har støttet reformene, og han har gjentatte ganger understreket at militærkupp hører fortiden til. Likevel har general General Basbug ikke villet endret forsvarets egen tjenestelov som sier at de militære kan intervenere for å forsvare sekularismen og statens enhet hvis disse er truet. Generalene er heller ikke blitt underlagt Forsvarsdepartementet, slik EU har krevd.

I dag skal Tyrkias president og statsminister møte forsvarssjefen.