Minst 100 sitter i fengsel ute

Norske diplomater jobber nå intenst for at de to nordmennene om er fengslet og mistenkt for drap i Kongo skal bli flyttet til hovedstaden Kinshasa. De to er ikke de eneste utenrikstjenesten må bistå. For øyeblikket har Utenriksdepartementet oversikt over 100 andre norske statsborgere i utenlandske fengsler. For et år siden var tallet 66. Enkelte kan ha blitt løslatt uten at UD er informert, men tallet er trolig betydelig høyere, fordi i land utenfor Norden må de arresterte selv varsle norske myndigheter.

Skurker reiser.

–Vi har aldri tidligere registrert så mange. Forklaringene kan være flere. Men det er nærliggende å vise til at nordmenn, også kriminelle, reiser stadig mer, sier kommunikasjonsrådgiver Bjørn Svenungsen i UD.

Felles for nordmennene er at de er siktet for en forbrytelse. Noen er dømt. Andre venter på dom og håper på utlevering til Norge. En mann som ble dømt til 15 års fengsel i USA for en sedelighetsforbrytelse har fått avslag på soning i Norge.

–Vi mangler utleveringsavtaler med flere land, blant annet i Latin Amerika. En del blir også nektet overføring, sier Svenungsen.

Lange dommer.

Både forbrytelsene og dommene varierer kraftig i alvorlighetsgrad. 30 av sakene dreier seg om narkotika, som er den dominerende forbrytelsen. Ellers er nordmennene anklaget for alt fra svindel, gullsmugling, barneporno, ordensforstyrrelse på fly, menneskesmugling, drap og voldtekt narkotika til «aggressiv religiøs forkynnelse» i USA. Av dem som er dømt, slapp en mann som ble tatt for nasking i Russland billigst unna med tre måneder, mens Osman Omar Osman er dømt til døden i Irak for å ha drept sin norske kone. Flere soner dommer på rundt ti år for narkotikaforbrytelser. Lengst tid i fengsel vil mannen som ble dømt til 80 års fengselsstraff for seksuelle overgrep begått i USA tilbringe.

Vanskelige forhold.

Problemene norske fanger støter på i fengsler langt hjemmefra varierer. Ofte er det praktiske ting som tilgang til såpe, håndkle, tepper og mat som må løses. Å få bruke telefon for å kontakte pårørende, er ofte ingen selvfølge, mens språkproblemer i seg selv fører til misforståelser og vanskeligheter.

–Å skaffe advokat og legehjelp er det vi oftest bistår med. I noen land må de innsatte selv skaffe både mat og personlige artikler. Uten kontakter i området byr det selvsagt på utfordringer, sier Svenungsen, og viser til ferske erfaringer med de tre jentene som er tiltalt for narkosmugling i Bolivia. I tillegg har UD oversikt over syv fengslede kvinner.

Svenungsen innrømmer at norsk diplomati slett ikke kan garantere norske borgere en rettferdig rettergang.

–Vi prøver å følge med på rettsprosessen gjennom våre ambassader og påtaler eventuelle mangler. Men ingen kan påvirke andre lands rettssystemer og vi er prisgitt hvert enkelt land.