Israelske krigsfly angrep i går flere telekommunikasjonsstasjoner i den nordlige delen av Libanon. Stasjonene brukes både for å sende fjernsynsprogrammer, og for å overføre mobiltelefonsamtaler.Tidligere har Israel angrepet fjernsynsmaster som brukes av flere libanesiske stasjoner og en mobilsentral i det kristne området like nord for Beirut, melder nyhetsbyrået Reuters.
Angrep.
Angrepet i nord kom samtidig med at hundrevis av israelske soldater rykket over Libanons grense i sør. Med støtte fra artilleri og stridsvogner tok de kontroll over landsbyen Maroun al-Ras. Også en annen landsby, Yaroun, ble angrepet, ifølge libanesiske kilder.Israelerne ble møtt med kraftig ild fra Hizballah-militsen.Ifølge nyhetsbyrået Associated Press deltok omkring 2000 israelske soldater i operasjonen, men flere av dem vendte i løpet av dagen tilbake til israelsk side av grensen. Der har det de siste dagene foregått en betydelig opptrapping.
Raketter.
Hizballah skal i løpet av de siste dagene ha avfyrt et stort antall raketter mot Israel fra Maroun al-Ras. De israelske soldatene erobret landsbyen for å lete etter rakettutskytningsramper og underjordiske bunkere der militssoldatene kan ha oppholdt seg, skriver avisen Haaretz' nettside.Likevel fortsatte rakettene i går å ramme mål i det nordlige Israel. Tilsammen ble det registrert over 100 angrep med Katjusja-raketter, av disse landet 26 i og omkring kystbyen Nahariya lengst nord ved grensen mot Libanon. Andre steder som ble angrepet, var Haifa, Kiryat Shmona, Karmiel og Safad.Det er meldt at tilsammen 12 mennesker ble såret. Inntil i går kveld var 19 israelske soldater og 15 sivile blitt drept i løpet av denne konflikten.Libanons helsedepartement kunngjorde i går at minst 396 mennesker er drept og mer enn 1350 såret i landet siden de israelske angrepene startet. Blant de drepte er åtte canadiere, to kuwaitere, en iraker, en srilanker og en jordaner. - Vi libanesere er som sauer. Nasjonene rundt oss er ulver, sier Hagar Ghannam. Hun er engelsklærer i bydelen Dahiyeh sør for Beirut. Midt i skoleferien ble hun jaget hjemmefra av israelske bomber. Nå sitter hun ved en pult på en skole i Beirut sentrum, sint og maktesløs. Hun er åpenbart ingen aktiv Hizballah-tilhenger. Men ydmykelsen ved å se landet bli ødelagt og å høre at slektninger i sør er brent til døde i bombeangrep, gjør at hun nå støtter motstandskampen. - Jeg håper ikke Hizballah gir tilbake de bortførte soldatene. De er vår sjanse til å gjenreise vår verdighet, sier Hagar.
Maktesløs.
Ingen setter sin lit til Libanons regjering. Den er maktesløs. Det ser også Nabil de Freige, parlamentsmedlem fra regjeringspartiet Fremtidsbevegelsen. Han står statsminister Fouad Siniora nær.- Den libanesiske regjeringen er offer for Hizballahs aksjon, sier de Freige. Han mener det pågår en regional konflikt på libanesisk jord. - Det samme skjedde i 1978 og på nytt i 1982. Da invaderte Israel på grunn av et attentat i London vi ikke hadde noe med. Israels ambassadør i Storbritannia, Shlomo Argov, ble hardt såret i attentatet i juni 1982. Den palestinske terroristen Abu Nidals gruppe sto bak. Dagen etter drapsforsøket gikk israelske styrker inn i Libanon for å knekke Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO, som hadde hovedkvarter i Beirut. PLO brøt med Abu Nidal i 1973. Israel trakk seg ut av Sør-Libanon først i 2000. I fjor ble 30 000 syriske soldater tvunget ut etter drapet på landets fremste politiker, den anti-syriske Rafik Hariri. De hadde stått i Libanon i 29 år.- Da USA invaderte Irak i 2003, forsto syrerne at de også risikerte invasjon dersom de ble i Libanon. De forberedte derfor tilbaketrekning med å ruste opp Hizballah. Tunge våpen ble fraktet fra Iran gjennom Syria til Hizballah. Israel har verdens mest effektive etterretning og må ha visst hva som skjedde. Spørsmålet er hvorfor de lot de skje, sier de Freige. Han svarer selv: - Israel vil ikke ha stabilitet i Libanon. En av grunnene er at vårt politiske mål, nemlig sameksistens mellom folkegrupper og religioner, er i strid med den israelske statens eksistensgrunnlag.
Gjengs følelse.
Mange libanesere sier til Aftenposten at Libanon er slagmark for andres konflikter. Frustrasjonen merkes godt.- Israel okkuperer et område av Syria som er ti ganger større enn det Israel okkuperer i Libanon. Likevel er det ikke avfyrt ett skudd på Golanhøydene på Syria-grensen siden 1973. Israel og Syria har en avtale om å unngå direkte konfrontasjon, og så lar de kampene foregå i Libanon i stedet, sier de Freige. Han legger til at den viktigste aktøren er Iran. Hizballah ble grunnlagt ved hjelp av Iran i 1982.- Hizballah mottar 400 millioner dollar årlig i støtte fra Iran. De får våpen og militær opplæring derfra. Hizballahs medlemmer har nok libanesiske pass, men gruppen får sine ordrer fra iranerne. Hizballahs tilhengere er shiamuslimer, som hevder at Hizballah forsvarer Libanons interesser. Når krigshandlingene tar slutt, vil Libanon være delt mellom Hizballah-leiren og dem som er grundig lei av denne iranske hånden i landets indre anliggender. - Faren for dyp splittelse er stor, og den kan føre til eksplosiv spenning, sier Georges Nassif, kommentator i Libanons største avis An-Nahar: - En politisk løsning er avhengig av hva USA kan tilby Iran, sier Nassif. Også de Freige mener nøkkelen ligger hos Iran: - Det blir ikke våpenhvile hvis ikke Teheran går med på det, sier parlamentarikeren.
