Mood: Assads avgang er ikke nok

Mens syriske regjeringsstyrker forbereder seg på det som omtales som et avgjørende slag om Syrias største by, Aleppo, kom lederen for FNs observasjonsstyrke i Syria fredag tilbake til Norge.

Preget av «rå voldsbruk»

Generalmajor Robert Moods observatører har vært FNs øyne og ører på bakken i Syria, og det de har blitt vitne til er en konflikt som har utviklet til det FN nå omtaler som en borgerkrig.

- Det er dramatisk og tragisk: Det er dramatisk fordi aktørene på bakken har bestemt seg for å bruke vold for å nå sine mål, og da sender man et tydelig signal om at man ikke ønsker å benytte seg av Kofi Annans sekspunktsplan. Og det er tragisk fordi sivile, som er fanget i kampområdene, blir skadelidende, sier Mood til Aftenposten.no.

Han er spesielt preget av det han betegner som «rå voldsbruk»

- Når et stort antall barn drepes på en primitiv måte gjør det et voldsomt inntrykk. Samtidig ser vi at det er liten forståelse om våre argumenter for en proporsjonal voldsbruk og partenes forpliktelse til å beskytte sivilbefolkningen, sier Mood.

Tror ikke Assads avgang er nok

Mood avsluttet oppdraget som leder for FN-observatørene i Syria 19. juli, da det ble klart at partene ikke var interessert i en fredelig løsning. I etterkant har han briefet spesialutsending Kofi Annan og FN-apparatet i henholdsvis Geneve og New York.

Les også

Krigen sprer seg over hele Syria

Se Aftenpostens interaktive presentasjon av den dramatiske utviklingen i Syria.

- Det er fremdeles en sterk energi blant oss som har jobbet på bakken, hos Annan og i FN-hovedkvarteret til å benytte alle muligheter til å finne en utvei som reduserer sivile tap. Vi skal prøve alt før vi gir oss, sier Mood, som minner om at al-Assads avgang bare er en liten del av løsningen på som er har utviklet seg til å bli en svært komplisert og sammensatt konflikt.

- Selv om dette startet som et opprør mot undertrykkelse, så finnes det også mange spenningsmomenter som er historiske, religiøse og stammebaserte. Samtidig har man hatt en voldsspiral der mange har mistet familiemedlemmer og venner, og summen av dette gjør at selv om regimet faller, så finnes et en hevndimensjon. Derfor er jeg ikke overbevist om at det å fjerne al-Assad automatisk gir dialog og en lysende fremtid, sier Mood.

- Syrerne ønsker ikke ekstern innblanding

- I tillegg til de interne partene i konflikten har du også sagt at det er utenlandske aktører på bakken i Syria. Hvem er disse?

- Vi har møtt folk med libanesisk, irakisk og libysk bakgrunn - og vi har også sett rapporter om Al-Qaida. Men dette er unntaket - vi ser at syrerne er opptatt av å kommunisere at dette er deres opprør, og det er de som skal definere fremtiden i Syria. De ønsker en fremtid hvor alawitter, drusere, kristne og sunnier kan leve side om side. De gjør opprør mot kontrollregimet og undertrykkelsen, men de som kommer for å innhøre sharia eller bygge en sunnistat, de er ikke velkomne.

- Nå tegner du et bilde av at disse gruppene skal samarbeide for å bygge et demokratisk samfunn.  Men du har vært i UNIFIL-styrken i nabolandet Libanon, der de samme gruppene kjempet mot hverandre i en 15 år lang borgerkrig. Er det utelukket at det samme kan skje i Syria?

- Nei, det er det ikke. Utfordringen er voldsspiralen og at aktører med andre agendaer spiller det sekteriske kortet, og forsøker å skape motsetninger. Men det virker som man i utgangspunktet ønsker å bevare den syriske identiteten: Et sekulært samfunn med høy grad av sikkerhet, velutdannede innbyggere og et sterkt helsevesen, sier Mood.

- Så du tror det er mulig å bygge et demokrati selv med så sterke motsetninger?

- Så lenge de får gjøre det på sine egne premisser tror jeg det er fullt ut mulig. Men at det blir vanskelig, det er jeg også sikker på, sier Mood.

Barth Eide: - Det går fra vondt til verre

Forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) var tilstede for å ta i mot Mood i Forsvarsdepartementet i dag. Han var full av lovord om innsatsen til observatørkorpset, men minst tilsvarende bekymret for utviklingen i Syria.

- Det går fra vondt til verre, det er liten respekt for krigens folkerett og liten vilje til å skille mellom stridende og sivile, sier Eide.

Robert Mood (til venstre) og forsvarsminister Espen Barth Eide traff pressen for å snakke om situasjonen i Syria fredag.

FOTO: HENNING CARR EKROLL

- Hvilke scenarioer virker realistiske nå?

- Assad-regimets dager er talte, og det bare et tidsspørmål før det faller. Men ingen vet når dette vil skje, og det kan bli både blodig og ta lang tid. Samtidig er det en stor utfordring at vi ikke har et samlet opposisjon som står klare til å ta over regjeringskontorene, sier Barth Eide.

Han tror det er lite realistisk med en løsning som innebærer en militær invensjon, og understreker at et av kjerneproblemene er at verdenssamfunnet fremdeles er splittet i synet på Syria og landets ledelse.

Både Russland og Kina har blokkert mulighetene for hardere sanksjoner mot regimet gjennom sine mektige posisjoner i FNs sikkerhetsråd.

- Det sitter trolig opprørere og tenker at om de holder ut, så vil det bli en vestlig militær intervensjon. Samtidig tenker regimet at de har støtte fra Russland. Og selv om begge partene kanskje overdriver, så bidrar disse signalene i seg selv til splittelse, sier Eide.

Fra stabilt diktatur til ustabil demokratikamp

- Syria har i mange år blitt ansett som en stabiliserende faktor i et urolig område. Ville det, med det utgangspunktet, vært å foretrekke at Assad-regimet hadde overlevd?

- Det er et godt spørsmål. Inntilt den arabiske våren hadde nok mange vestlige land en tanke om at mange at de autoritære regimene var bedre enn alternativene, selv om de var tøffe mot opposisjonelle. Men så kom den arabiske våren, og da arabiske ungdommer ropte på verdier som demokrati fremfor kalifatet, så endret vår tilnærming seg til å bli at de autoritære regimene ikke lenger er å foretrekke.

- Hvordan da?

- Vi ser at disse til slutt bryter sammen, fordi befolkingen ikke vil la seg undertrykke. Dette har spredd seg fra land til land, og at man kan ikke ta Syria ut av denne virkeligheten. At de ikke tilpasser seg dette har på mange måter blitt regimets dødsdom, sier Barth Eide.