Mor håper å få sønn tilbake

Da Margaret Nanayakkara (74) i forrige uke hørte at singalesiske regjeringssoldater hadde tatt hovedkvarteret i en av fangeleirene til Tamiltigrene (LTTE), sendte hun en bønn til Buddha. Sønnen, som er major i hæren, ble tatt til fange av opprørere for 15 år siden da stridsvognen hans ble utsatt for et bakholdsangrep.

–Hjertet mitt sier meg at han lever, sier moren, som har to barn til. Hun er kledd i en brunmønstret hverdagskjole og det grå håret er samlet i en topp.

For hvert år sønnen har vært savnet, har hun gitt en okse til tempelet. For hver bursdag, har hun gitt frokost og lunsj til funksjonshemmede barn. Hun håper hennes gode gjerninger skal bringe sønnen hjem.

–Jeg ber hver morgen og kveld. Jeg gjør ingen ting som kan skade andre, og jeg tror han vil komme hjem igjen, sier hun.

Håper på fred.

I likhet med Nanayakkara følger mange tusen i denne travle byen ved havet fjernsynsdekningen av den singalesiske hærens offensiv mot Tamiltigrenes siste utpost. Trolig er det slutten på et halvt århundre med borgerkrig, som har krevd rundt 70000 menneskeliv.

Tamiltigrene – Liberation Tigers of Tamil Eelam – har kjempet for en separat tamilsk stat nord på singalesiskstyrte Sri Lanka.

Så godt som alle familier har fått merke krigen. De er ofre for Tamiltigrenes selvmordsangrep, de er sivile som er kommet i kryssild, de er mødre og koner til savnede menn som er dratt inn i en politisk konflikt, som så plutselig ble personlig.

Går til Røde Kors.

Enhver nyhet bringer nå håp til Nanayakkara. Hun ønsker så inderlig å se sin 19 år gamle sønn hjemme fra krigen. Bare at nå er han en voksen mann.

I nyhetsmeldingene forteller en talsmann for regjeringshæren at de blant annet fant singalesiskspråklige aviser i Tamiltigrenes fangeleir. Det oppfattes som et tegn på at opprørerne holdt singalesiske soldater i fangenskap. Kanskje var Nanayakkaras sønn blant dem?

Hun og andre i gruppen Mødre av savnede tjenestemenn vil overlevere en liste over savnede personer til Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Colombo.

Mistet mannen.

I den lyse stuen i et annet hjem like i nærheten står Sudarshinie Fernandopulles bryllupsbilde ved siden av et innrammet bilde av ektemannen. Hun tørker forsiktig støvet av det hver gang hun tar det opp.

I første øyeblikk ser Fernandopulles hjem ut som et lykkelig sted. De to tenåringsbarna gjør lekser, og utenfor leker familiens hunder i den milde brisen fra havet. Men mer enn to tiår med krig har skapt dyp smerte.

Mannen hennes, samferdselsminister Jeyaraj Fernandopulle, ble drept i april i fjor da han skulle være vertskap for et maratonløp og samtidig feire det singalesiske og tamilske nyttår på Kanthi stadion utenfor hovedstaden Colombo.

Han skulle til å vaie med startflagget da en ildkule kom imot ham, godt synlig på TV-opptakene. Den tidligere maratonløperen K.A. Karunarathne var blant de drepte, sammen med 13 andre. Regjeringen sa det var en selvmordsbomber.

–Da telefonen ringte, nektet jeg å tro det. Jeg fortsatte å ringe rundt for å få det bekreftet, sier hun som ble konen hans i 21 år. Hun er lege og leder landets kommunehelseprogram.

–Jeg håpet at han skulle komme tilbake til frokost, slik han hadde lovet.

Norsk enerett: Aftenposten