• Gutman Locks formidler sitt budskap om en allestedsnærværende, kjærlig Gud ved Vestmuren, ofte kalt Klagemuren, i Jerusalem.

    FOTO: Jørgen Lohne

Mørkemenn i Israel møter krav

Hvor lenge skal de få fortsette å få «lønn» uten å arbeide, slippe militærtjeneste og nekte sine medborgere transport på sabbaten? Israels ultraortodokse jøder kan stå foran endringer.

Jerusalem/Beit Shemesh/Tel Aviv

- Jeg var 12 år da det ble klart for meg at Gud bare var en innbilning, at far og alle de andre religiøse tok feil, sier Gad Nassi fra Jerusalem, født inn i en ultraortodoks familie.

23-åringen står nå åpent frem som ateist, og det er mange år siden han bar svarte klær og lot håret ved ørene gro i lange lokker ned fra kalotten. Men minner fra barndommen gir ham et sørgmodig, nesten forpint ansiktsuttrykk. Den lille guttens opprør mot tvang og regler var desperat:

- Jeg ønsket så sterkt at min far skulle dø. Så jeg forsøkte å få Gud til å slå ham ihjel.

Bussbråk

Vi møtes på Nassis jobb i en liten klesforretning i Jerusalem sentrum, der en av utstillingsvarene er en T-skjorte med et motiv som harselerer mildt med ultraortodokse jøder. Han ber meg la være å fotografere den:

Gad Nassi fra Gilo brøt ut av en ultraortodoks familie som helt ung gutt.

Gad Nassi fra Gilo brøt ut av en ultraortodoks familie som helt ung gutt.

FOTO: Jørgen Lohne

– Sjefen er litt redd for å få problemer. Forholdet mellom de ultraortodokse og andre grupper i samfunnet har jo alltid vært problematisk i Israel, men aldri har det vel vært så betent som nå, sier Gad Nassi.

Og det er mange israelere enig med den frafalne i. Denne uken har det vært bråk i Tel Aviv fordi bystyret forsøker å få innført offentlig transport hele uken, det vil si også på sabbaten. Det burde jo være en frivillig sak om man vil følge det jødiske påbudet om bare å bevege seg til fots på helligdager. Men strenge, ultraortodokse rabbinere vokter nøye det kompromiss som ble inngått mellom deres egne grupperinger og sekulære jøder da Israel ble opprettet i 1948: Statsminister David Ben Gurion garanterte da blant annet at kun byen Haifa skulle tilby offentlig transport på sabbaten, mellom solnedgang fredag og solnedgang lørdag, og på de jødiske høytidsdagene.

Tel Avivs sjefrabbiner sier forslaget om å gi også denne byens innbyggere busstilbud hele uken er dypt sårende. Han setter nå sin lit til at lokalpolitikernes syndige forslag blir stanset av regjeringen. Det er det gode muligheter for, siden det ultraortodokse Shas-partiet er en innflytelsesrik partner i Benjamin Netanyahus høyrekoalisjon.

Et annet slag for de ultraortodokse er at landets høyesterett denne uken kjente ugyldig loven som fritar de fleste av dem fra den lange militærtjenesten landets unge menn og kvinner ellers er pålagt.

Hva som blir sluttresultatet, er høyst usikkert. Men at disse sakene overhodet blir fremmet, forteller noe om motstanden de ultraortodokse og andre strengt religiøse nå etter hvert møter i Israel, og som har tiltatt de siste månedene.

Avisen Haaretz skrev i desember på lederplass at de religiøse ekstremistene truer selve det israelske demokratiet. Også Israels venner og allierte er sjokkert over det religiøse tyranniet på flere av hverdagslivets områder: USAs utenriksminister Hillary Clinton uttalte i desember at enkelte forhold i det israelske samfunnet minnet henne om Iran.

Spyttet på

Det som mer enn noe annet har synliggjort motsetningene mellom ultraortodokse jøder og andre grupper i Israel de siste månedene er den opprørende hendelsen i byen Beit Shemesh før årsskiftet: Naama Margolese (8) ble spyttet på og trakassert fordi hun ifølge ultraortodokse naboer ikke var sømmelig nok kledd på skoleveien.

– Jeg tror altså ikke på denne historien! fnyser en svartkledd, stor og kraftig mann i 30-årene, som jeg møter i denne forstadsbyen, en knapp times kjøring vest og litt sør for Jerusalem. Han ikke vil fotograferes eller oppgi sitt navn, og synes først å gå i forsvar for dem som er blitt pågrepet for ugjerningen. Han vedgår at han kjenner dem. Men så retter han på de sterke brillene og skuler utfordrende på meg:

– Ser jeg ut som en som ville gå løs på et barn? Hvis det som fortelles, skulle være sant, så er det en liten, ekstrem gruppering som gjør slikt. Husk det! sier han, og haster videre, mens den vide hattebremmen bøyer seg lett oppover i den rå brisen.

Forhåndsdom

Ultraortodokse Yossi Amos ved Vestmuren i Jerusalem mener det er viktig å ha et lønnet arbeid.

Ultraortodokse Yossi Amos ved Vestmuren i Jerusalem mener det er viktig å ha et lønnet arbeid.

FOTO: Jørgen Lohne

– Du dømmer vel ikke alle oss ultraortodokse bare på grunnlag av handlingene til noen gærninger som spytter på en liten jente, vel? spør Gutman Locks utfordrende på sin amerikanske sørstatsdialekt. Det glimter humoristisk i rabbinerens øyne mens han stryker hånden gjennom det lange, hvite rektor-Humlesnurr-skjegget der han står på plassen foran Vestmuren – ”Klagemuren" – i Jerusalem.

Locks er en kjent rabbiner med en mangslungen bakgrunn. Han forsøker å nå frem til mennesker som ikke tror og mener det samme som ham selv. Han snakker med "alle" som kommer til Vestmuren. Ja, bare på mannssiden, naturligvis, først og fremst jøder med en sekulær eller mindre ortodoks orientering enn han selv har, men også mennesker som har en helt annen, eller ingen, religiøs oppfatning.

Når man ser og hører Locks i vennlig virksomhet, er det vanskelig samtidig å forestille seg hvor uforsonlige en del ultraortodokse, også innen den retning rabbineren selv tilhører, uttaler seg om eller handler overfor andre grupper.

– Kamp for Israel

– Det er virkelig bare et lite mindretall blant de ultraortodokse som står for vold og overgrep her i Beit Shemesh, bekrefter Hadassa Margolese (31), den modige kvinnen som tok belastningen med å fortelle om hvordan datteren ble spyttet på og skjelt ut.

Hadassa Margolese valgte å ta opp kampen mot intoleranse da ultraortodokse jødiske menn i Beit Shemesh utenfor Jerusalem spyttet på hennes datter Naama (8) fordi de mente hun ikke var dydig nok kledd. Her har hun Yishai (1) på armen. Naama vil ikke møte flere journalister.

Hadassa Margolese valgte å ta opp kampen mot intoleranse da ultraortodokse jødiske menn i Beit Shemesh utenfor Jerusalem spyttet på hennes datter Naama (8) fordi de mente hun ikke var dydig nok kledd. Her har hun Yishai (1) på armen. Naama vil ikke møte flere journalister.

FOTO: Jørgen Lohne

Klokken er åtte om morgenen, og vi møtes på parkeringsplassen foran det moderne rekkehuset der familien bor. Trebarnsmoren har nettopp brakt Naama (8) og Ayala (5) til skolen og står med Yishai (1) på armen. Hun beklager at Naama ikke vil møte Aftenposten:

– Hun har sagt plent nei til å møte flere journalister, så jeg vil ikke engang spørre henne.

Da familien Margolese gikk til kamp, var det ikke fordi Naama-saken var den eneste. Mange andre småjenter har opplevd noe av det samme. Men bare Naamas foreldre var villig til å stå imot og vant en viktig seier for hele lokalsamfunnet, i en sak som skapte nyhetsoverskrifter verden rundt.

– Det er blitt slutt på angrep på barn på skoleveien, og politiet passer godt på. Men voksne kvinner er blitt både skjelt ut og fysisk angrepet bare de siste ukene. Så vi fortsetter kampen mot voldelige ekstremister, en kamp som er viktig for hele Israel, sier Margolese.

– Har du noen venner blant de ultraortodokse som ikke tilhører ekstremistene?

– Nei. Jeg har nok litt problemer med å inngå vennskap med mennesker som ikke gjør militærtjeneste, ikke betaler skatt og ikke deltar i arbeidslivet, sier Margolese, som selv presenterer seg som ”moderne ortodoks”.

– Jobber hardt

– Hvorfor vil dere ikke arbeide? spør jeg Gutman Locks.

– Ha! Jeg skal vedde på at jeg jobber hardere enn deg, med hjemmeside på nettet, bokprosjekter og foredrag – det er en myte at vi ikke arbeider, sier den blide rabbineren.

– Men også bønn og talmudstudier er en jobb, en oppgave vi utfører for hele det jødiske folk!

Fremtidstro

I løpet av et par tiår er Israel blitt en høyteknologisk stormakt. Korrigert for folketallet er landet verdensledende når det gjelder etableringer av nye bedrifter med avansert teknologi, og Israel har adskillig bedre tilgang til risikovillig kapital enn det USA og Europa har.

Samtidig er de raskest voksende befolkningsgruppene i Israel de som er minst kompatible med den dynamiske high-tech-økonomien, påpeker The Economist, som spår krise hvis de ultraortodokse fortsetter å unngå lønnet arbeid.

Men det vil ikke skje, mener Glenn Yago fra den internasjonale tenketanken The Milken Institute: – For trender som ikke kan fortsette, kommer heller ikke til å gjøre det.

Ingen trussel

Israels ambassadør til Norge fra 2001 til 2005, Liora Herzl fra Tel Aviv, er helt enig:

– De ultraortodokse utgjør ingen trussel, mener Liora Herzl, som er tidligere ambassadør til Norge.

– De ultraortodokse utgjør ingen trussel, mener Liora Herzl, som er tidligere ambassadør til Norge.

FOTO: Jørgen Lohne

– De ultraortodokse som gruppe utgjør etter min mening ingen trussel. De siste årene har vi sett at de i økende grad er villige til å være med å dele byrdene i samfunnet. Stadig flere av dem tar vanlig utdannelse, utfører lønnet arbeid og betaler skatt som andre israelere. Noen tusen av dem velger også å gjøre militærtjeneste eller annen nasjonal tjeneste, påpeker diplomaten, som nå arbeider ved Israel National Defense College.

Men at de blir mer integrert, betyr ikke at de ultraortodokse endrer sin ideologi:

– Den viktigste skillelinjen kan ses som en uenighet om den demokratiske, jødiske statens identitet. Vi sekulære ønsker at staten skal bli mer demokratisk. De ultraortodokse mener den bør bli mer jødisk. At det er uenighet om slike spørsmål i en ung stat som vår, er helt naturlig, sier Liora Herzl, som er i slekt med Theodor Herzl, den politiske sionismens grunnlegger.

Rulleskøyter

- Jeg er en fanatisk ekstremist, sier Shai Shuruk med et vennlig smil, serverer kaffe og viser meg rundt i den lille bokhandelen han driver i Tel Aviv og som ligger vegg i vegg med synagogen der han ofte studerer. Bøkene som tilbys er utelukkende religiøse skrifter.

Ultraortodokse Shai Shuruk (40) beveger seg helst på rulleskøyter, inne som ute. Her viser han en trosfelle vei utenfor den religiøse bokhandelen han driver på Ben Yehuda-gaten i Tel Aviv.

Ultraortodokse Shai Shuruk (40) beveger seg helst på rulleskøyter, inne som ute. Her viser han en trosfelle vei utenfor den religiøse bokhandelen han driver på Ben Yehuda-gaten i Tel Aviv.

FOTO: Jørgen Lohne

En kunde kommer inn, og den høye mannen beveger seg raskt over gulvet på rulleskøyter for å ekspedere. Da han er tilbake, viser han meg begeistret hvordan han bruker sin iPhone til å lese dagens tekst.

Shuruk representerer de integreringsvillige ultraortodokse som optimistene mener det vil bli stadig flere av. Han har selv gjort militærtjeneste og ønsker at hans barn skal gjøre det samme. Og utdannelse skal de ha, ingen tvil om det. Lønnet arbeid er på ingen måte like viktig som religiøse studier, men det må til, mener Shuruk, som ikke levner noen tvil når det gjelder alvoret i sin overbevisning:

– Som fundamentalist tror jeg at den allmektige kan komme til å slå meg ihjel på stedet hvis jeg for eksempel ikke holder sabbaten hellig, sier han.

Kona Sivan har vært inne og levert yngstedatteren Mohar for at pappa skal passe henne noen timer. Og nå balanserer Shuruk den lille på armen mens han samtidig gestikulerer og ruller rundt på skøytene som kona opplyser at han svært sjelden tar av seg.

– Men Han er ikke en ond konge, tvert imot en kjærlig far! Min religiøse overbevisning er at jeg skal gi mine medmennesker noe, også dem som er uenig med meg. Når noen vil vise sin egen prektighet og rettroenhet ved å spytte på en liten jente, er det jo bare skammelig! sier han

Lysbryter

Gad Nassi har forsørget seg selv siden han flyttet hjemmefra som 15-åring. Men hadde ekspeditøren fortsatt vært ultraortodoks, ville han neppe vært i arbeid, men isteden konsentrert seg om hellige studier, som sin far og sine brødre.

Bruddet med den religiøse fanatismen er ugjenkallelig, men han er nå glad for å ha en viss kontakt med familien igjen.

- Hva var det du foretok deg som liten gutt for å få Gud til å drepe din far?

- Jeg slo en elektrisk lysbryter på og av flere ganger i løpet av sabbaten. Jeg var blitt strengt advart: En slik handling kunne føre til at Gud slo synderen ihjel, på stedet. Men siden jeg ennå ikke hadde feiret bar mitsva, (den jødiske ”konfirmasjon”, red.anm.) var det far som måtte ha tatt straffen.

jl@ap.no

Les også

Siste fra seksjon

Ultraortodoks jødedom

Konservativ fløy av ortodoks jødedom som har et fundamentalistisk syn på den religiøse tradisjonen.

Sterkt imot sekularisme og andre sider ved det moderne samfunn.

Mange ultraortodokse jødiske grupper er sterkt sionistiske.

Andre er erklærte motstandere av staten Israel, ettersom de hevder at den er et inngrep i Guds plan med det jødiske folk.

Hovedtendensen er at de ultraortodokse sympatiserer med høyresiden. Det ultraortodokse partiet Shas er den israelske nasjonalforsamlingen Knessets 4. største parti og en innflytelsesrik koalisjonspartner i regjeringen.

Shas går imot «frysing» av bosetningsbygging på okkupert område på Vestbredden og er skeptisk til USAs forsøk på å få i gang forhandlinger mellom israelere og palestinerne.

Religiøse jøder har generelt sett en mer avvisende holdning overfor arabere enn sine sekulære, israelske landsmenn

Politikere alliert med ultraortodokse og andre sterkt religiøse har gått inn for lover som tillater jøder å nekte arabere å ta bolig blant dem.

Meningsmålinger tyder på at en høy andel av religiøse jøder kunne gå inn for å nekte ikke-jødiske israelere stemmerett.

Religion i Israel

8 prosent av den jødiske befolkning i Israel er ultraortodokse.

12 prosent er nasjonalreligiøse, sterkt overbeviste sionister, som ofte også betegner seg som moderne ortodokse.

25 prosent er ”tradisjonelle” jøder, det vil si troende, men ikke perfeksjonister som de ortodokse

55 prosent er ikke religiøse.

Ifølge Israels statistiske sentralbyrå er 75,5 prosent av befolkningen jødiske, 16,7 prosent muslimske, 2,1 prosent kristne og 1,7 prosent drusere. De resterende fire prosent er ikke klassifisert som tilhørende en religion.

80 prosent av alle israelere, uansett etnisk og religiøs bakgrunn, tror på Gud, mens bare tre prosent regner seg som "antireligiøse”.

I 1960 gikk bare 15 prosent av alle israelske skolebarn i ultraortodoks haredi-skole. Nå er antallet økt til cirka 50 prosent. Hvis trenden fortsetter, blir det 78 prosent i 2040, ifølge Taub-senteret, en israelsk tenketank.

Israel

Størrelse: 20,770 kvadratkilometer

Innbyggertall: 7,6 millioner

Styresett: Parlamentarisk republikk

Hovedstad: Israelerne har proklamert Jerusalem som hovedstad, men det internasjonale samfunn anerkjenner bare den vestlige delen av byen som israelsk. Utenlandske ambassader er plassert i Tel Aviv.

Siste nytt