Moské-protester utfordrer USAs religionsfrihet

- Jeg har ingenting imot hverken moskeer eller muslimer, men ikke så nær Ground Zero, sier Rita Balmin bestemt.

Hele seks av ti amerikanere er enig med henne, viser meningsmålingene.

Rita Balmin mener moské her er en hån. (FOTO: ALF OLE ASK)

FOTO: Alf Ole Ask

Utenfor Park Place 51, hele to kvartaler eller 180 meter fra Ground Zero, befinner USAs nye politiske brennpunkt seg. Her skal en eldre murbygning rives og det skal reises et nytt bygg som skal bli et velferdsbygg for hele strøket - med en moské.

I de kommunale organer er saken allerede avgjort. Med overveldende flertall er byggetillatelsen forlengst gitt. Finansiering og detaljplanlegging gjenstår.

Men så våknet motstanderne. De mener en moské må bygges et annet sted, fordi det kan oppfattes som en forulemping av ofrene og de etterlatte etter terrorangrepet 11. september 2001. Argumentet er at de var muslimer de som kapret de to flyene og styrtet dem i World Trade Center og tok livet av 3000 mennesker.

Rita Balmin jobber i bygget vis-à-vis og var her 11. september 2001.

- Men huset brukes jo allerede av muslimer til bønn. Det har de gjort i et år, forklarer Matt Sky. 26-åringen står med et amerikansk flagg og plakater som forkynner religionsfrihet. Han er selv lutheraner og mener at vanlige muslimer ikke skal behøve å be om unnskyldning for terrorangrepet.

Toleranse

Bak prosjektet står SoHo Properties, som drives av den 37 år gamle Sharif El-Gamal. Imamen Faisal Rauf og hans kone Daisy Kahn, som er kjent som ivrige tilhengere av dialog mellom religionene, er tilknyttet prosjektet.

El-Gamal er ny i eiendomsutvikling i New York. Han har tidligere utviklet eiendom med blant annet israelsk kapital i ryggen. Hans far er egypter og moren polsk katolikk. Familien regner seg ikke som religiøs. Han skal nå skaffe de 100 millionene som trengs, men striden om prosjektet vanskeliggjør finansieringen. Målet er å få både jøder, muslimer og kristne inn i styret. Modellen for senteret er Jewish Community Center på Upper East Side, der El-Gamals datter har gått til svømmeundervisning.

Det er ikke bare prinsippet om religionsfrihet og toleranse som er oppe til prøving her, men også spørsmålet om den private eiendomsretten. I de siste dagene har SoHo Properties grepet tøylene i prosjektet og skaffet seg nye PR-rådgivere.

Innenfor dørene i Park 51 sitter vakten Ellard Carnegie. Håndtrykket hans er fast. Han forteller at det bare er første etasje som nå er i bruk som moské.

- Du får ikke lov til å ta bilder her inne under bønnen, men du er hjertelig velkommen til å komme inn. Bare ta av deg på bena, sier han.

I et stort rom ligger tre menn på kne på bønnetepper. De bare smiler og rister på hodet når jeg etterpå vil stille dem spørsmål om den omstridte moskeen.

- Hvor mange kommer hit for å be daglig?

- Se selv, sier Carnegie og viser meg telleapparatet. Innen klokken 17 onsdag hadde det vært 75 personer innom bare den dagen.

Det er ikke snakk om å bygge en ny moské, men å utvide den som allerede finnes. At bygget brukes som moské i dag, er blitt borte i den opphetede debatten.

- Vi regner med at arbeidet med å rive bygningen og bygge den nye tar til på nyåret, forklarer brannvakten.

Etter hvert som ettermiddagens regnskur gir seg, dukker det opp stadig flere demonstranter utenfor. De har med plakater for og imot moské. Stort sett går det fredelig for seg.

Engstelige politikere

New Yorks guvernør, demokraten David Paterson, har hengt seg på Nei-bølgen sammen med konservative politikere som Sarah Palin, Newt Gingrich og den katolske erkebiskopen.

Paterson har til og med tilbudt utbyggerne et makeskifte for å finne en annen egnet tomt.

Men de som ønsker moskeen og de som vil bygge den har en mektig støttespiller i New Yorks borgermester Michael Bloomberg. Han mener at dette handler om religionsfrihet.

- Hvor langt fra Ground Zero er det akseptabelt å bygge da, hva er grensen, spør han retorisk.

Bloomberg mener at dette handler om New Yorks identitet som en åpen by, en by for alle.

I valgkampen foran høstens Kongressvalg er moskésaken i ferd med å bli en sentral sak, i alle fall for republikanerne.

Men langt inn i Det demokratiske parti er de engstelige for at moskeen ikke er noen god sak å kjempe for. Noen av de lokale demokratiske størrelsene i New York har gått fra ja til nei. Tabloidavisene i New York driver kampanjejournalistikk for å få til et kompromiss som i realiteten betyr at moskeen bygges et annet sted.

Saken synes å ha kjørt seg fast i skjæringspunktet mellom religion, politikk og en eiendomsbesitters rett til å forvalte sin egen eiendom.

Islamfobi?

Striden rundt moské og velferdssenteret i New York har fått Time Magazine til å stille spørsmålet om USA lider av islamfobi?

Sentrale amerikanske muslimer svarer ja på spørsmålet.

- Dette er endel av et mønster. Helt siden 11. september 2001 har vi sett intoleranse overfor muslimer øke og dette har forverret seg de siste årene, sier Ebrahim Moosa, professor i islamske studier ved Duke Universitetet til Time.

Men bildet er mer sammensatt. To muslimer er valgt inn i Kongressen. Miss America er muslim.

- Det som skjer her sender helt gale signaler til amerikanske muslimer og til Midtøsten, sier Matt Sky bestemt.

I neste uke innledes fredsforhandlingene om Midtøsten i Washington. Etter to års stillstand skal de i gang igjen. USA og president Barack Obamas posisjon i den muslimske verden styrkes neppe av moskéstriden i New York.

- Hvorfor står det ingen muslimer sammen med deg her i dag?

- De er engstelige, tror jeg, sier Sky.

Sist uke ble en muslimsk drosjesjåfør banket opp av en full student. Saken er fremstilt som nok et eksempel på fremveksten av antimuslimske holdninger. Studenten, som utdanner seg innen film, har nylig vært i Afghanistan og laget en dokumentar. Forsvarerne mener at sterke opplevelser der kan ha fått det til å bikke over for ham.

Lakmustesten

Akkurat nå er lakmustesten for amerikansk toleranse en adresse på nedre del av Manhattan. Rundt hjørnet ligger strippeklubber, pornosjapper og vin- og brennevinssjapper. Kanskje ikke et drømmestrøk for et muslimsk gudshus, men slik er denne delen av Manhattan.

Motstanderne avviser at det er snakk om intoleranse. De mener at det er de som står bak moskeen som ikke viser respekt for at nettopp dette området, så nær Ground Zero, føles hellig for mange amerikanere. Men antiislamske holdninger i USA er ikke knyttet til nærheten til Ground Zero. Seks mosképrosjekter har det siste året møtt sterke protester landet rundt.

Rita Balmins økt som demonstrant er over for i dag. Hun skal hente sønnen sin på skolen.

- Du kan ikke se Ground Zero herfra og de kan ikke se dere?

- Det er fortsatt for nære, kontrer hun bestemt.