Mot høyre for USAs høyesterett

Da Sonia Sotomayor ble innsatt som USAs første høyesterettsdommer med latinamerikansk bakgrunn i fjor, var det mange konservative som fryktet at landets øverste rettsinstans var på vei mot venstre.

Tirsdag ble også liberale Elena Kagan godkjent av Senatets justiskomité, og hun tar mest sannsynlig over jobben til den pensjonerte høyesterettsdommeren John P. Stevens.

Men verken Sotomayor eller Kagan klarer å rokke ved maktbalansen i domstolen. Både Stevens og Sotomayors forgjenger, David H. Souter, var liberale, i likhet med etterfølgerne sine

I årene etter at John G. Roberts overtok jobben som domstolens justitiarius, har USAs øverste rettsinstans dreid seg mot høyre. Dagens domstol er den mest konservative på flere tiår, skriver New York Times.

Mot høyre

Ifølge jusekspertene New York Times har intervjuet, er det bare én utskiftning som virkelig har betydd noe de siste årene, og det var da Samuel Alito tok over for Sandra Day O'Connor i 2006.

John Roberts leder den mest konservative høyesterettsdomstolen på flere tiår. FOTO: SCANPIX

FOTO: Michael Conroy

O'Connor, landets første kvinnelige høyesterettsdommer, utgjorde domstolens ideologiske midtpunkt og fikk ofte den avgjørende stemmen i vippesaker. Etterfølgeren har derimot beina solid plantet i domstolens konservative fløy.

I dag er det Anthony Kennedy som sitter i midten, og han anses som mer konservativ enn O'Connor. Det har påvirket utfallet i flere saker.

I 2003 ble eksempelvis O'Connors stemme avgjørende da domstolen åpnet for at offentlige universiteter skal kunne kvotere inn studenter på bakgrunn av hudfarge. Etter at O'Connor pensjonerte seg, forbød domstolen denne praksisen i en lignende sak.

Mindre abort, strengere straffer

Noen like viktige utskiftninger får vi ikke i overskuelig fremtid, skriver New York Times, som spår at den relativt unge Roberts (55) nå vil lede domstolen inn i en ideologisk stabil periode. I USA sitter nemlig de ni dommere på livstid, med mindre de trekker seg eller ikke gjør jobben sin skikkelig.

Om Roberts-domstolen fortsetter langs samme kurs som nå, vil sannsynligvis religion få en større plass i samfunnet, fagforeninger og næringslivet få mer innflytelse i valgkamper, mens våpenlovene muligens liberaliseres. I tillegg vil det bli vanskeligere å ta abort, og beskyttelsen for mistenkte i kriminalsaker kommer til å innskrenkes.

Domstolens langsomme ferd mot høyre har riktignok fortonet seg som en ideologisk jenkadans, noen skritt frem og noen tilbake. Flere avgjørelser har vært liberale, og domstolen har eksempelvis redusert bruken av dødsstraff og nektet å utvide regjeringens fullmakter i bekjempelse av terrorisme.

Noen hovedtrekk

Men analytikere er opptatt av de lange linjene, tendensen. Og den er tydelig, ifølge New York Times. Avisen bygger analysen sin på tall fra flere databaser, der høyesterettsdommernes avgjørelser er klassifisert som enten liberale eller konservative. Konklusjonen kortfattes i følgende punkter:

• I løpet av Roberts-domstolens fem første år, har 58 prosent av avgjørelsene vært konservative. I fjor lå tallet på 65 prosent, og det er det høyeste siden 1953. Til sammenligning var 58 prosent av de to forrige domstolenes avgjørelser konservative.

• John G. Roberts, Samuel Alito, Antonin Scalo og Clarence Thomas er fire av de seks mest konservative høyesterettsdommerne som har tjent domstolen siden 1937. USA har i alt hatt 44 høyesterettsdommere i denne perioden.

• Før var det Sandra Day O'Connor som ofte avga den avgjørende stemmen i en del 5 mot 4-avgjørelser. I dag er det Anthony Kennedy som utgjør det ideologiske midtpunktet, og han er mer konservativ enn O'Connor.

Få utskiftninger

Elena Kagan blir mest sannsynligvis den andre høyesterettsdommeren Obama har nominert. FOTO: SCANPIX

FOTO: KAREN BLEIER

Domstolens forrige leder, William Rehnquist, døde kort tid etter O'Connor forsvant, og ble erstattet Roberts. Deretter trakk David H. Souter seg tilbake til fordel for Sonia Sotomajor, mens den pensjonerte 90-åringen John P. Stevens sannsynligvis erstattes av Elana Kagan senere i år.

Dommerne nomineres av den sittende presidenten og godkjennes av Senatets justiskomité. Kagan tok tirsdag et skritt nærmere å bli Obamas andre medlem av USAs øverste domstol da komiteen vedtok å anbefale henne som Stevens' etterfølger.