• Rundt 1000 norske flyktninger bodde i Uppsala under krigen. Her fra en demonstrasjon for Norges sak i 1943, samme år som det store sammenstøtet med svenske nazister fant sted.

    FOTO: UPPSALA-BILD/UPPLANDSMUSEET

  • Demonstrasjon for Norge, Uppsala 1943. - Med utstillingen ønsker vi også å rette søkelyset mot alle de gode menneskene som hjalp flyktningene, sier produsent Ola Larsmo til Aftenposten.no.

    FOTO: UPPSALA-BILD/UPPLANDSMUSEET

  • Norsk 17. mai-feiring i Uppsala.

    FOTO: UPPSALA-BILD/UPPLANDSMUSEET

  • Gillbergska barnhemmet i Uppsala tok hånd om jødiske barn.

    FOTO: UPPSALA-BILD/UPPLANDSMUSEET

Museum navngir tidligere nazister

Et trettitall personer identifiseres med navn og bilde.

Lørdag åpner utstillingen Skuggor och ljus ved Upplandsmuseet i universitetsbyen Uppsala i Sverige. Prosjektet vekker oppsikt allerede før publikum slippes inn dørene.

For her vises et trettitall personer som var aktive i nazistiske studentforeninger på 1940-tallet.

Slo med sabler

Museet viser filmer, dokumenter og bilder, blant annet fra urolighetene påsken 1943, da nazister og antinazister barket sammen i Uppsala. 126 mennesker ble skadet i sammenstøtet som satte fokus på det faktum at enkelte politifolk selv var nazister og gjerne hjalp sine meningsfeller.

- Nazistene var 40 - 50 stykker. Motdemonstrantene var rundt 1000. Politiet angrep antinazistene, som angivelig hadde kastet stein, og de slo dem med flatsiden av sablene sine, sier utstillingsprodusent Ola Larsmo til Aftenposten.no.

Politifolk utstyrt med sabler virker fremmed i dag. Men det var slik politiet var utstyrt, sablene ble brukt på omtrent samme måte som dagens batonger, forklarer Larsmo.

Hendelsen vakte oppsikt langt utenfor Sveriges grenser.

1000 nordmenn

Rundt 1000 norske flyktninger bodde i Uppsala i 1943, anslår Larsmo - blant dem Høyre-veteranene Jo Benkow og Kåre Willoch.

- De samlet seg på egne kafeer, ga ut egne aviser og var et fremtredende innslag i byen. Med vår utstilling ønsker vi også å holde frem de mange gode menneskene i Uppsala, som tok imot flyktninger og var sterke motstandere av nazismen. Blant annet ble det åpnet et barnehjem for jødiske gutter, fortsetter Larsmo.

Man skal pirke i gamle sår, ellers går det betennelse i dem. Produsent Ola Larsmo

Den svenske krigshistorien må løftes frem, mener han, for mye av den er glemt eller forvandlet til skrøner.

- Man skal pirke i gamle sår, ellers går det betennelse i dem. Jeg forstår ikke hvorfor hensynet til etterlatte skulle få oss til å se bort fra historiske fakta. Folk blir sikkert sinte, men vi håper på en diskusjon, sier Larsmo.

Fra 400 til 30 nazistnavn

Utstillingens mest kontroversielle del er altså en vegg med navn og bilder av Uppsala-folk som engasjerte seg nazistenes side.

Opprinnelig ville produsentene Larsmo og Magnus Alkarp presentere 400 nazi-sympatisører på denne veggen. Men antallet ble etterhvert redusert - dels av plasshensyn, men også fordi de to mente at indikasjonene på nazivirksomhet var for svake i mange av tilfellene.

Tilbake står et trettitall navn på folk som beviselig hadde verv i nazistiske foreninger.

Les også:

Les også

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Denne paraplyen får det til å storme rundt Obama igjen

Konservative kommentatorer er kritiske til at presidenten ba en marinesoldat holde paraplyen for ham.

Flagg til side

Hvordan ser 17.mai ut gjennom øynene til en utlending? Spør du meg er det skremmende.

Tjenester