Muslimbrødrene trosset dommernes trusler

Morsy overrasket alle da han søndag bestemte at majlis al-shaab - underhuset i den egyptiske nasjonalforsamlingen - skulle tre sammen igjen. Underhuset ble oppløst av militærrådet før presidentvalget i juni fordi grunnlovsdomstolen bestemte at valget i fjor høst ikke hadde gått riktig for seg.

Tirsdag fulgte parlamentarikerne opp og trådte sammen til et møte i majlis al-shaab. Det falt ikke i god jord hos grunnlovsdomstolen, som reagerte ved å vedta at presidentens beslutning om å gjeninnsette underhuset skulle suspenderes.

Domstolen har fra før gjort det klart at dens avgjørelser er endelige og ikke kan ankes. De er bindende for alle statlige institusjoner, heter det i en erklæring fra domstolen.

Splittelse

Nasjonalforsamlingens president, Saad al-Katatni, understreker på sin side at de folkevalgte ikke bestrider domstolens kjennelse. Hensikten med tirsdagens møte var ifølge ham å få en ankedomstol til å gjøre en juridisk vurdering.

- Det var ingen annen agenda, sa Katatni, som i likhet med Morsy har bakgrunn i Det muslimske brorskap.

Men de folkevalgte er splittet i saken. Flere liberale og sosialistiske representanter boikottet tirsdagens samling, og noen beskrev Morsys trekk som et konstitusjonelt kupp.

Dommernes fagforening har samtidig stilt ultimatum til den nyvalgte presidenten og gitt ham tre dager på å omgjøre avgjørelsen sin.

- Han må også gi en klar og uforbeholden unnskyldning til dommerne og det egyptiske folk for å ha trosset de rettslige myndighetene. Svarer han ikke på dette, vil det komme smertefulle tiltak når tiden er moden, sier lederen for dommernes fagforening, Ahmad al-Zend.

Konfrontasjon

Mohamed Morsy og Det muslimske brorskap har malt seg selv opp i et hjørne i konflikten med militærrådet og grunnlovsdomstolen, mener Jakob Erle, direktør ved Dansk Egyptisk Dialog Institut i den egyptiske hovedstaden Kairo.

- Det hjørnet de har malt seg opp i, er et konfrontasjonshjørne. Morsy etablerer en konfrontasjon med militærrådet, og han har ikke støtte fra andre politiske krefter. Dermed mister Morsy og muslimbrødrene oppbakking, for mange er uenige, sier Erle til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Det beste Morsy kan håpe på, er støtte i ankedomstolen, mener Erle.

- Men man kan forvente at ankedomstolen vil si at den ikke har rett til å dømme i saken, og at grunnlovsdomstolen har rett, sier han.

Grunnlovsprosess

Morsys avgjørelse fratar militæret fullmaktene det fikk da underhuset ble oppløst. Ifølge presidentens ordre skal underhuset kun sitte til en grunnlov er på plass og nyvalg er blitt holdt.

Underhuset skulle i utgangspunktet utpeke en forsamling som skal forfatte en ny grunnlov, men krangelen om hvem som skal sitte i forsamlingen, har ført til at prosessen har stanset opp.

Morsy var et sentralt medlem av Det muslimske brorskap og ledet dets politiske fløy Frihets- og rettferdighetspartiet (FJP) inntil han ble tatt i ed i juni.

FJP sitter med rundt 40 prosent av plassene i underhuset og har et klart flertall sammen med de mer ytterliggående salafistene.