Nå kommer prisen for helsestriden

For Barack Obama kommer det nå til å bli viktigere enn noen gang å rette oppmerksomheten mot økonomien. Økonomien og ikke minst arbeidsløsheten, er saken som kan bli viktigere ved høstens Kongressvalg enn etterdønningene av helsedebatten.

Debatten har splittet USA, kanskje nesten like mye som Irak-krigen.

Hele siste uke har det vært omfattende demonstrasjoner mot loven i Washington. Debatten i Representantenes hus ble avbrutt både av tilrop fra publikum og representanter. Selv i Kongressen var gårsdagens intensitet høy. Republikanere mente at dette skyldes at folk er engstelige for det de mener vil være en slags statlig overtagelse og innblanding i deres helsetilbud. Ord som europeisering av USA ble brukt. Det er ikke ment som noe kompliment.

Økonomi på topp

Ved presidentvalget for vel ett år siden sa et stort flertall at økonomien var den saken som avgjorde deres stemmegivning.

Den enorme stimuleringspakken fra i fjor vinter har i beste fall bremset veksten i ledigheten som fortsatt er tett ved 10 prosent. Også den ble vedtatt med omfattende motstand fra republikanerne. Barack Obamas løfte om å forsøke å samarbeide over partigrensene, er nå lagt død, ifølge republikanerne. Demokratene på sin side mener at republikanerne aldri har villet stille opp og egentlig bare har drevet obstruksjon.

Selv om helsereformen dominerer debatten nå, mener de fleste at det er økonomien som blir saken ved mellomvalget til Kongressen til høsten.

Problemet for Obama er at økonomien neppe rekker å bli bedre frem til valget.

En ny æra?

Hele diskusjonen om helsereformen er av republikanere blitt sett på som et vannskille. Til tross for iherdige overtalelsesforsøk fra president Obama, var det i går ingen republikanere som meldte overgang. Om Det demokratiske partiet brukte alle midler for å få flertall, brukte republikanerne de midlene de hadde til rådighet for å sørge for at alle deres stemte nei.

Fete løfter

Spekulasjonene går høyt i Washington om hva demokratiske medlemmer av Representantenes hus er blitt lovet for å stemme ja til helsereformen.

Rykter går om alt fra direktørjobber til ambassadørposter. Demokrater avviser at det finnes slike løfter for å kjøpe stemmer, men mange av de kongressmedlemmene som er på valg til høsten, kommer til å trenge alternativ sysselsetting.

For nå kommer prisen for helsereformen. Det er ventet at i utsatte valgdistrikter vil demokrater som støttet reformen, bli utsatt for harde antikampanjer fra republikanere og organisasjoner som er imot. Meningsmålinger viser at mange av disse demokratene ligger an til å tape med glans. En av grunnene er den populistiske antiwashingtonvinden som i økende grad blåser over landet. Ved et mellomvalg stemmer folk ofte imot noe, mens ved presidentvalget stemmer de for.

På de fleste meningsmålinger scorer Obama under 50 prosent når folk skal si om de har et fordelaktig inntrykk av ham som president. I tillegg viser ulike målinger at selve helsereformen også er upopulær. Selv om målingene spriker noe, er det ingen som viser at mer enn 50 prosent av de spurte stiller seg bak reformen.

Begrense tapet

Det store spørsmålet nå blir hva Obama skal foreta seg for å begrense nederlaget ved høstens valg?

I dag har demokratene et solid flertall i så vel Representantenes hus som i Senatet. Hele Huset og en tredjedel av Senatet er på valg i november. Demokratene tapte sitt såkalte superflertall da republikanerne mistet Ted Kennedys senatssete til republikaneren Scott Brown. Det var kanskje den første store politiske seieren for den konservative grasrotbevegelsen som går under navnet Tea Party-bevegelsen. Denne bevegelsens politiske drivstoff har ikke minst vært motstanden mot helsereformen. På den måten har Obamas kjør for å sikre denne reformen hatt en meget høy pris. Det store spørsmålet er om flertallet i ett av de to kamrene kan ryke.

Nøyaktig hvor høy prisen blir, vet ingen før etter mellomvalget til Kongressen i november.