Nærmere en atomavtale

Les også

Vel ni måneder etter at presidentene Barack Obama og Dmitrij Medvedev erklærte at de vil redusere sine arsenaler av store atomvåpen, har de igjen vært på telefonen for å få til en avtale. De snakket sammen lørdag. Det fikk Kreml til å si at det nå kan fastsettes en dato for undertegningen, mens USA var noe mer tilbakeholden. – Resultatet av samtalen er oppmuntrende, sier det nasjonale sikkerhetsråds talsmann Mike Hammer. Utenriksministrene Hillary Clinton og Sergej Lavrov skal fortsette diskusjonen om avtalen i Moskva denne uken, samtidig som ekspertene diskuterer i Genève.

Det er uklart om de klarer å bli ferdige innen to mulige frister. Den første er 11. og 12. april, når Obama skal være vert for en stor atomsikkerhetskonferanse i Washington. Den andre er 3. mai, i forbindelse med den femårige tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen om atomvåpen (NPT), som holdes i New York. NPT markerte sitt 40-årsjubileum 5. mars.

Avklaring

Til tross for politisk velvilje fra presidentene i verdens to største atommakter, er det ennå mange detaljer som må avklares. Avtalen skal erstatte START-1 fra 1991, en omfattende rustningskontrollavtale med klare regler om inspeksjon og kontroll. START-1 utløp 5. desember, men partene har gitt sitt ord på at de vil overholde bestemmelsene i den inntil en ny avtale er på plass.

Da president Obama i september erklærte at planene om et rakettskjold i Polen og Tsjekkia ble lagt på is, kom det fortgang i forhandlingene. Håpet var å få avtalen på plass før 5. desember, eller i det minste til de to presidentene møtte hverandre igjen på klimatoppmøtet i København. Slik gikk det ikke.

Skepsis

Den russiske skepsisen til USAs hensikter er fortsatt til å ta og føle på, og den ble igjen uttrykt offentlig da Romania og Bulgaria i begynnelsen av februar inngikk avtaler med USA om en annen type rakettforsvar på sitt område – for å avverge en mulig trussel fra Iran.

– Når sikkerhet står på spill, vil ingen fornuftig politiker eller offiser mene at det er tilstrekkelig med muntlige forsikringer, spesielt ikke om at ikke noe våpen er rettet mot deres land, skrev Konstantin Kosatsjov, formann i den russiske nasjonalforsamlings utenrikskomité 26. februar.

Russland har hele tiden hevdet at et rakettskjold i Polen og Tsjekkia kunne brukes til å nøytralisere russiske langtrekkende atomvåpen. Det vile forrykke balansen mellom USA og Russland og med det evnen til å svare med et motangrep.

– Ved å bygge en slik paraply over seg selv vil våre amerikanske partnere kunne føle seg fullstendig trygge og vil kunne gjøre som de vil, det ødelegger balansen, sa statsminister Vladimir Putin like før nyttår. Russland fortsetter å utvikle nye atomraketter, «det er ren rutine, hele verden gjør det», sier president Dmitrij Medvedev.

Ulik tenkning

Et annet problem er at USA og Russland har gått i to forskjellige retninger i sin tenkning rundt atomvåpen. USA vil ha færre raketter som kan bære flere atomladninger. USA utvikler heller ikke nye raketter – slik Medvedev hevder – men moderniserer dem man har. Amerikanerne legger heller ikke like stor vekt som Russland på det som kalles den strategiske triade – det vil si at atomvåpen skal kunne leveres med bombefly, landbaserte raketter og raketter på ubåter.

Det som likevel til slutt kan føre til en avtale, er at partene nå er blitt mer fleksible. De setter et tak på mellom 1500 og 1675 atomladninger hver, men det er opp til dem selv å bestemme om de skal ha våpnene på fly, ubåter eller landraketter.