Nedas kjæreste måtte flykte fra Iran

For første gang etter at kjæresten hans ble drept under en demonstrasjon i Iran i juni, snakker Caspian Makan med pressen.

FOTO: -

Neda Agha Soltan var den 27 år gamle kvinnen som fikk martyrstatus etter at hun ble skutt og drept i Irans gater. Drapet ble filmet og lastet opp på YouTube bare få timer etterpå, og Neda ble selve - Politiske bevegelser trenger symboler som «Neda» mot Ahmadinejads regime etter det omstridte valget i Iran 12. juni i år.

Forsvant «plutselig»

- Jeg tror fortsatt ikke det er sant. Jeg tror fortsatt jeg vil se Neda igjen, sier Makan til The Guardian

I dagene og ukene som fulgte etter drapet på Neda, mistet ikke Makan bare kvinnen han hadde tenkt å gifte seg med, men også landet sitt, familien sin, vennene sine og karrieren sin. Alle som hadde noe å gjøre med Nedas død er nå som gift for de iranske myndighetene, skriver avisen.

Familiemedlemmer har blitt trakassert, truet og arrestert. Legen som blir fanget på film i det han prøver å redde Nedas liv, lever i eksi i Storbritannia.

I dagene etter drapet på Neda uttalte Caspian Makan seg på utenlandske tv-kanaler, og så forsvant han plutselig.

Etter lang tid ble det bekreftet at han var blitt arrestert og ble holdt i det beryktede Evin-fengslet i Teheran, symbolet på sjahens undertrykkende regime. I dette fengselet satt de fleste som ble arrestert under demonstrasjonene mot Ahmadinejad og regimet i Iran.

Makan satt i Evin-fengslet i over to måneder, deler av tiden ble han isolert. I september ble han satt fri mot kausjon i påvente av rettssak, men ble oppfordret av familie og venner til å prøve å flykte fra landet.

FOTO: JACQUES BRINON

Bor på hemmelig adresse

The Guardian møter fotojournalisten Makan bare dager etter at han er kommet seg ut av Iran. Han er på flukt og vil ikke at noen skal vite hvor.

Hans nåværende, midlertidige hjem er i en blokkleilighet i utkanten av en by i Midtøsten, sammen med to andre ofre for demonstrasjonene i sommer. En av dem, en mann, ble ifølge Makan voldtatt med en jernstang i fengslet.

Flukten fra Iran tok fem dager, i åtte timer i strekk til fots for å krysse avsidesliggende fjell.

Møttes i Tyrkia

Han forteller om hvordan han møtte Neda Agha Soltan, som bare ble 27 år, på ferie i Tyrkia i april i år. En intelligent kvinne, frustrert over livet, ifølge Caspian Makan.

Hun var religiøs og hadde studert teologi og islamsk filosofi ved universitetet i Teheran. Etter halvannet år forsto hun at hun ikke identifiserte seg med den guden hun lærte om på skolen. Hun giftet seg ung, men skilte seg, og det ble vanskelig for henne å finne seg en jobb. Hun elsket å reise, og prøvde å få seg jobb som turistguide i Tyrkia, et av få land iranere kan reise til uten visum.

Caspian Makan var 38 år, 12 år eldre enn henne, fotograf, og også skilt.

- Vi ventet i 10-12 dager uten å se hverandre for å finne ut hva vi følte for hverandre. Vi bestemte oss for en dag hvor vi skulle møtes igjen, og den dagen skulle vi bestemme om vi skulle være sammen. Jeg visste at jeg ville være sammen med henne, og da hun kom, visste jeg at hun følte det på samme måten. Jeg var så lykkelig, forteller Makan.

De rakk ikke å forlove seg, men hadde billetter til Istanbul i slutten av juni, helt vanlige planer, for et helt vanlig par. Men innen den tid var Neda skutt og drept, og Caspian fengslet.

- Jeg liker ikke Mousavi, men jeg liker dem som støtter ham

FOTO: AFP

Før presidentvalget i juni var hverken Neda eller Caspian særlig politisk engasjert. Hele deres voksne liv hadde alle valg dreid seg om nøye godkjente kandidater. Tidligere drømmer om reform var blitt knust av de harde realitetene i Irans politiske system, dominert av en religiøs elite. Nå var det Mir Hussein Mousavi og President Ahmadinejad som skulle kappes om makten.

Hverken Neda eller Caspian hadde tenkt å stemme.

Men ett døgn før valget var det noe som forandret seg. Kanskje var det de tv-overførte debattene mellom kandidatene. Ahmadinejad fremsto som agressiv og gikk stadig til aqngrep på Mousavi for å tillate hans kone å bli sett sammen med ham i det offentlige rom.

Plutselig fikk Mousavi, som heller ikke var noen liberaler, bred appell. En venn av Caspian, som også nå er i eksil, sier at det fikk ham til å ombestemme seg.

- Jeg pleide å tenke at å ikke stemme, var å si nei til systemet. Men denne gangen følte jeg det var annerledes. Jeg oppfordret alle til å stemme. Vi måtte ikke la Ahmadinejads administrasjon få fortsette undertrykkelsen. Det var ikke en stemme for å støtte en eller annen kandidat - det var en stemme for å protestere, sier han til The Guardian.

Den såkalte «grønne bevegelsen» til Mousavi ble født bare få dager før valget. Neda ble en begeistret tilhenger.

- Jeg pleide å si til henne «Du liker jo ikke Mousavi». Hun svarte «Du har rett, det gjør jeg ikke, men jeg liker de som følger ham. De krever rettighetene sine. Det handler ikke bare om én mann», forteller Makan.

FOTO: REUTERS

Makan: - Jeg var bekymret

Valget ble en farse, og få land anerkjente det omstridte valgresultatet, som utropte Mahmoud Ahmadinejad til valgets vinner.

I gatene roptes det om valgfusk, og demonstrasjonene mot regimet var mange, og voldelige.

Ifølge Makan deltok Neda i dem alle. Noen ganger med moren sin, andre ganger til og med med ham.

- Hun var modig og sterk, det bekymret meg, for å være ærlig. Jeg ville ikke at hun skulle bli skadet. Jeg ba henne om å slutte å delta i demonstrasjonene, jeg trodde hun kanskje ville bli arrestert eller noe annet ville skje med henne. Men hun tenkte bare på sitt mål: demokrati og frihet for iranerne.

Dagen da Neda ble drept, var også Caspian ute i gatene, men i en annen del av byen.

- Jeg tok bilder av demonstrantene, det var vanskelig, ettersom sikkerhetsvaktene var overalt og banket opp folk. Jeg brukte mobilkameraet når jeg ikke kunne bruke det store, og det var rundt seks-syv-tiden om kvelden jeg begynte å se folk bli skutt og såret. Jeg tenkte på Neda mye, var veldig bekymret for henne. Jeg ville ringe henne, men mobilnettet var nede, og jeg fikk ikke tak i henne i det hele tatt. Den natten fikk jeg ikke sove, de forferdelige scenene jeg hadde sett gikk om og om igjen i hodet mitt. Rundt klokken seks om morgenen ringte telefonen min, det var Nedas nummer, men det var ikke Neda som snakket. Det var søsteren hennes. «Caspian, Neda er borte», sa hun. Jeg forsto ikke hva hun mente, jeg kunne ikke tro det hun fortalte meg.

Arrestert og isolert

Caspian og Nedas familie fikk lov til å begrave henne, men på en del av gravlunden som var reservert for demonstranter. De fikk ikke lov til å holde noen minnestund for henne, og ingen av de lokale restaurantene eller moskeene fikk lov til å ta i mot dem. På fjernsynet ga myndighetene terrorister skylden for drapet.

Caspian Makan var forbannet, og følte han ikke kunne være stille. Han ga intervjuer over telefon til BBC Persia, til Al-Jazeera og til flere persisk-språklige tv- og radiostasjoner i utlandet, hvor han forklarte hva som hadde skjedd.

Vennene tigget ham om å forlate landet, men Caspian nektet.

- Jeg kunne ikke forlate Nedas hjemland, jeg kunne ikke være langt fra denne bevegelsen, forteller han.

Seks dager etter drapet på Neda, den 26. juni, omringet politiet hjemmet hans med snikskyttere på hustakene rundt.

- Jeg var hjemme da de ringte på døren. De tok alt arbeidet mitt, hele arkivet, alle redigeringsverktøyene, dokumentene mine, og de 10.000 fotografiet jeg hadde samlet for å publisere en dag. Mesteparten er fra historiske steder i Iran, og naturfotografi, forteller han.

Politiet fortalte ham at de skulle ta ham med til Evin-fengslet.

I to uker var han isolert på cellen med bind for øynene, men han kunne høre, og hørte lyden av slag og skrik, gråt og hyl, hovedsakelig fra unge stemmer.

- Nå som jeg har forlatt Iran, kan jeg si i fra, jeg kan bryte stillheten, sier han.

Les hele intervjuet med Caspian Makan her.