Nei-leder tar seieren for gitt

EU-parlamentarikere virket resignert da vi møtte dem foran det imponerende rådhuset i Paris. Og heller ikke den siste appellen fra president Jacques Chirac så ut til å sette ny fart i tilhengerne av EUs omstridte grunnlovstraktat.Mange franske kommentatorer tvilte i går på om president Jacques Chirac greide å snu de politiske vinder i landet med sin innstendige appell til franske velgere i TV-talen torsdag kveld. Chirac rettet sterke henstillinger til franskmennene om å si ja til EUs grunnlovstraktat. Men hans innstendige appell ble tolket som et tegn på desperasjon. Folkeavstemningen kan gi krise i EU og lamme Chirac og regjeringen.De siste meningsmålingene ga fortsatt nei-siden et klart forsprang. Den siste kom i går i avisen Le Parisien og ga den 55 prosent. Kampen om velgerne pågikk likevel over hele landet helt frem til valgkampens avslutning i går kveld, for meningsmålingsinstituttene har tidligere bommet i grovt her.

Bondefører.

- Etter Jacques Chiracs tullete tale i går kan dette gå den rette veien, sa Bové til Aftenposten i går. Han kom med harde utfall mot presidenten. Bové ble kjent da han smadret et vindu i en MacDonalds-restaurant for noen år siden. 52-åringen lever egentlig av å la geitost på sin gård i det sørlige Frankrike.Den franske bonden er en av Europas mest kjente motstandere av globaliseringen. Bové er en av frontfigurene for den sterke nei-koalisjonen av globaliseringsmotstandere, radikale fagforeninger, ytre venstre og mange sosialister. Også Jean-Marie Le Pens Nasjonale Front og andre organisasjoner på ytre høyre fløy har kjempet mot EU-traktaten. Men det er på venstresiden i fransk politikk at slaget om EU-traktaten har stått.

Global utvikling.

- Nei-siden har vunnet frem fordi vi har konsentrert oss om selve grunnlovstraktaten. Det har gått opp for folk at de sosiale problemene i Frankrike, som høy arbeidsledighet og lavere levestandard for mange, ikke bare skyldes forhold i Frankrike. Årsakene finnes i en global utvikling som vi også ser i Europa. Grunnlovstraktaten peker mot en liberalistisk politikk som forsterker disse problemene. Dette ser folk, mener Bové.- Men er ikke denne folkeavstemningen i ferd med å bli en protest som retter seg like meget mot den sittende regjeringen?- Den er selvfølgelig også en protest mot de etablerte politiske partiene, inkludert deler av sosialistpartiet. De har jo ikke endret noe på 20 år. - Og hva med frykten for at Frankrike blir svekket i Europa med en nei-seier?- Nei, det blir for enkelt. Hvis Frankrike som det første store land i EU sier nei, må man gjøre noe med utviklingen i EU - og denne traktaten. Dere i Norge skjønner vel hva jeg snakker om. Dere har jo holdt dere utenfor, sa Bové.Stemningen var ikke like opphetet da en rekke EU-parlamentarikere og Europapolitikere møtte opp utenfor rådhuset.- Franskmenn ser fortsatt på seg selv som europeere. Jeg tror de til syvende og sist skjønner hva som står på spill, sa Europaminister Claudie Haigneré til Aftenposten. Hun innrømmet at grunnlovstraktaten ikke har vært så enkel å gjøre forståelig for mange velgere.