• Nobelprisvinnerne sjarmerte

    På pressekonferansen fredag snakket de tre fredsprisvinnerne om hva prisen betyr for dem.

    VIDEO: Aftenposten Video

Nobelinstituttets direktør:
– Fredsprisen angår oss alle

Årets pris deles likt mellom tre kvinner. Men dette er ingen «kvinnepris», mener eksperter.

Nobelkomitéen hedrer tre kvinner med årets fredspris, og løfter samtidig frem demokratiseringen i Liberia og Den arabiske våren.

Ellen Johnson-Sirleaf (72), Leymah Gbowee (39), og Tawakkol Karman (32) får Nobels fredspris for «deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid».

Johnson-Sirleaf og Gbowee har begge jobbet for fred i Liberia, et land som har gjennomgått to brutale borgerkriger hvor 250.000 mennesker har mistet livet. Karman har både før og under den arabiske våren spilt en ledende rolle i kampen for kvinners rettigheter, demokrati og fred i Jemen.

Les også

Ellen Johnson Sirleaf

Tildeles prisen for sin innsats i FN for kvinner, fred og sikkerhet, og for at Liberia har erklært korrupsjon som statsfiende.

 

Det er et stort sprang fra Liberia til Jemen:

Selv om Liberia fortsatt er preget av den omfattende borgerkrigen som herjet frem til 2003, er det nå stabilt i den vestafrikanske republikken.

I Jemen fortsetter sammenstøtene mellom opprørene og jemenittiske regjeringsstyrker. I over ti måneder har demonstranter krevd president Ali Abdullah Salehs avgang.

Hva er så fellesnevnerne for disse tre kvinnene som deler årets fredspris? Er det først og fremst en «kvinnepris»?

– Det er en pris til tre kvinner som er opptatt av kvinners situasjon, men dette angår oss alle, sier Geir Lundestad, direktør for Det norske Nobelinstitutt.

– Situasjonen i Jemen og Liberia er ulik, men mye av den underliggende problematikken er felles, mener Lundestad.

Dette er ingen «kvinnepris». Det er en ren fredspris.

Han sier prisvinnerne har dét til felles at de arbeider for å styrke kvinners posisjon både i krig og fred.

– Komitéen tror at kvinner må ut av offerrollen og bli aktive medspiller i fredsprosesser, og sånn bidra til at det kan bli mer fred. Vi håper at prisen kan bidra til dette, sier Lundestad.

– Ren fredspris

Han får støtte fra Jan Egeland, Europadirektør i Human Rights Watch og tidligere NUPI-sjef.

– Nei, dette er ingen «kvinnepris». Det er en ren fredspris, og det er en god fredspris. Men det er jo en anerkjennelse av at modige kvinner spiller en stadig viktigere rolle i internasjonalt fredsarbeid. Det er en rettmessig anerkjennelse, sier Egeland.

Han har selv truffet de to prisvinnerne fra Liberia.

Ellen Johnson-Sirleaf ble Afrikas første demokratisk valgte kvinnelige statsleder da hun i november 2005 vant presidentvalget i Liberia.

Leymah Roberta Gbowee er direktør for Women Peace and Security Africa. Hun organiserte fredsarbeidet som bidro til president Charles Taylors fall og avslutningen på borgerkrigen i 2003.

Les også

Leymah Gbowee

Hun står bak Kvinner i Fredsbyggende Nettverk, en organisasjon av kristne og muslimske kvinner.

 

– Leymah og Sirleaf gjorde en formidabel innsats på det tidspunktet Liberia gikk fra forferdelig krig til nå et land med stabilitet og forsoning, sier Egeland

– Prisen til Karman går til en som står midt oppe i kampen mot undertrykkelse og urettferdighet i Jemen. Hun er i en situasjon som kan minne mye om den Leymah var i for ti år siden.

Ikke feminisme

– Det er en «kvinnepris» i den forstand at den går til kvinner og anerkjenner kvinners innsats i arbeidet for fred og fredsbygging. Men det dreier seg om en større demokratiseringsprosess og ikke bare om kvinnespørsmål, sier Torunn Tryggestad, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Det handler om like rettigheter for alle, og disse prisvinnerne har ikke i utgangspunktet en kvinneagenda.

– Prisen er feiret internasjonalt som en kvinnepris. Det er ikke bare anerkjennelsen av prisvinnerne og deres arbeid, men av kvinners innsats globalt. Prisen er også et resultat av den internasjonale kvinnebevegelsens lobbyvirksomhet i mange år, sier PRIO-forskeren.

Men Tryggestad viser til at fredsprisvinnerne selv har argumentert for at det ikke bare handler om å få kvinner med i fredsarbeidet, men hele samfunnet som sådan.

– Det handler om like rettigheter for alle, og disse prisvinnerne har ikke i utgangspunktet en kvinneagenda. Gbowees utgangspunkt var ikke feministiske idéer, slik vi gjerne tolker det her i Europa. Kvinnene var lei av krig, lei av å leve vanskelige liv, og hun mente at man måtte få mennene i tale, sier Tryggestad.

– Johnson-Sirleaf har også snakket mye om at dette ikke handler om kvinners rettigheter alene, men om samfunnet i et større perspektiv.

Les også

Tawakkul Karman

Leder av de fredelige studentdemonstrasjonene mot presidenten i Jemen.

 

Professor i historie ved Universitet i Bergen (UiB), Knut S. Vikør forteller at journalisten Tawakkul Karman, en av frontfigurene i demokratibevegelsen i Jemen, først og fremst har hatt som mål å fremme ytringsfrihet og demokratiske rettigheter i landet.

– Karman er menneskerettighets- og demokratiaktivist, som fremmer krav om demokrati i Jemen. Men hun representerer også kvinneperspektivet. Det dreier seg i Jemen mye om familielovgivningen, hvor fastsettelse av ekteskapsalder står sentralt. Den har tradisjonelt vært lav, sier Vikør.

Men professoren mener at prisen først og fremst oppfattes som uttrykk for støtte til alle dem som kjemper for demokratiske reformer i Jemen og Midtøsten.

- Mange i den arabiske verden som ser nok primært prisen som et håndslag og støtte til demokratibevegelen, sier Vikør.

Oppmuntring til andre aktivister

De fleste, både i Afrika og Midtøsten, har antagelig aldri hørt om Nobelprisene, og vil sannsynligvis aldri få vite at kvinner fra deres kontinent er tildelt den prestisjefylte prisen.

Ekspertene Aftenposten.no har snakket med tror likevel at prisen vil kunne få betydning for afrikanske og arabiske kvinner.

– Dette er en oppmuntring til andre kvinneaktivister, som vil leggere merke til denne anerkjennelsen, sier Egeland.

PRIO-forskeren sier seg enig, og viser til at mange ser mot Liberia som et eksempel til etterfølgelse.

– Både akademikere og aktivister jeg har snakket med i ulike sammenhenger uttrykker stolthet over at to kvinner fra Afrika har fått fredsprisen, sier Torunn Tryggestad ved PRIO.

Hun mener at Liberia har vist oss at det dersom flere kvinner kommer inn i politiske beslutningsprosesser, så kan dette utgjøre en forskjell.

Les også

Kvinnene som våget

I år ble fredsprisen utdelt til tre personer. Tre kvinner som våget å bruke sine røster for kvinners rettigheter.

 

– Liberia er et eksempel på at det gjør en forskjell om du har en mann eller kvinne ved roret. Johnson-Sirleaf har hatt en annen profil som statsleder og har vært opptatt av kvinnetematikken i en helt annen grad en det vi har sett i mange andre land, sier Tryggestad.

UiB-professoren og Midtøsten-eksperten sier at prisen vil kunne få betydning for Kamals personlige sikkerhet, og for kampen for kvinners rettigheter i Jemen.

– Prisen vil kunne gi henne en viss beskyttelse. Det vil også kunne føre til at det rettes et større fokus mot kvinnekravene hun stiller, sier Vikør.

Tre av ti priser til kvinner

Nobeldirektøren uttrykker et håp om at årets pris vil utgjøre en forskjell for kvinnene i Afrika og Midtøsten, og mener som PRIO-forskeren at Liberia er et godt eksempel til etterfølgelse.

– Vi har gitt prisen til en kvinne fra Afrika før, og de to fra Liberia illustrerer hva kvinner kan gjøre i en krigskonflikt. Gbowee har arbeidet på grunnplanet, mens Sirleaf har arbeidet på høyeste nivå i politikken, som president. Disse to damene har realisert de idealene som komitéen ønsker å styrke generelt.

Forrige gang fredsprisen ble gitt til en kvinne var i 2004, da miljøforkjemperen Wangari Maathai fra Kenya fikk den. Og året før gikk den til den iranske juristen og menneskerettighetsforkjemperen Shirin Ebadi. Med årets vinnere har tre av de ti siste fredsprisene gått til kvinner.

Les også

Siste fra Verden

Kvinnelige fredsprisvinnere

  • Bertha von Suttner fra Østerrike, 1905.
  • Jane Addams fra USA, 1931
  • Emily Greene Balch fra USA, 1946
  • Betty Williams og Mairead Corrigan fra Nord-Irland, 1976
  • Mor Teresa fra India/Makedonia, 1979
  • Alva Myrdal fra Sverige, 1982
  • Aung San Suu Kyi fra Burma, 1991
  • Rigoberta Menchu fra Guatemala, 1992
  • Jody Williams fra USA, 1997
  • Shirin Ebadi fra Iran, 2003
  • Wangari Maathai fra Kenya, 2004
  • Ellen Johnson-Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakkul Karman fra Jemen, 2011

(Kilde: NTB)

Siste nytt