Nord-Irland: «Den blodige søndagen» etterforskes

En rapport som kom for to år siden konkluderte med at de 14 drepte var uskyldige og at drapene var umotiverte. Det er denne rapporten som har fått det nordirske politiet til å starte drapsetterforskning, 40 år etter hendelsen, sa politiet torsdag.

I mange år var Bloody Sunday, den 30. januar 1972, et verkende sår i nordirsk og britisk politikk. Den søndagen ble det holdt en demonstrasjonsmarsj i protest mot britisk politikk med å fengsle terrormistenkte uten å stille dem for retten. Demonstrantene hadde lovet en fredelig marsj, men britiske soldater åpnet likevel ild og drepte 14 mennesker, mens 13 andre ble skadd.

Selv om det hersker fred i Nord-Irland nå, er detaljene om hva som skjedde omstridt.

I april 1972 la den britiske dommeren Lord Widgery fram en rapport som hevdet at det var demonstrantene og ikke soldatene som hadde skylden for skytingen i Derry. Rapporten ble stemplet som en «hvitvasking» av de virkelige forholdene.

I 2010 kom den nye granskningsrapporten. Her ble det slått fast at de britiske soldatene skjøt først, noe som fikk statsminister David Cameron til å be de etterlatte om tilgivelse.

Ofrenes familier har lenge jobbet for full åpenhet om hva som egentlig skjedde. De ønsket nyheten om at det skal settes i gang drapsetterforskning velkommen. Etterforskningen vil ta fire år, ifølge politiet.