Nordmenn var krigsforbrytere

Fire norske frontkjempere ble drept mens de deltok i avdelinger som utryddet sivilbefolkningen i Warszawa tidlig på høsten 1944:

* Den første som ble drept, var en 18 år gammel gutt fra Lier.

* Den neste var en 17-åring fra Oslo.

* Den tredje var en 19-åring, også han fra Oslo.

* Den fjerde var en 25-åring fra Bergen. Om han falt i Warszawa eller ble drept en tid etterpå i Ungarn, er fortsatt uklart.

Disse helt nye opplysningene legges frem i boken De som falt, som utkommer i dag. Boken er skrevet av NRK-journalist Eirik Veum, og billedmaterialet er samlet av Geir Brenden. I boken legges det for første gang frem en samlet oversikt over alle de 836 nordmenn som falt i tysk krigstjeneste under annen verdenskrig. Ved å gå gjennom alle de falne, har de to gitt et bidrag til å svare på et av de vanskeligste spørsmål i moderne norsk historie; om nordmenn var delaktig i åpenbare krigsforbrytelser på Østfronten.

Eirik Veum understreker i boken at langt de fleste nordmenn som vervet seg til tysk krigstjeneste deltok i «normale» krigshandlinger, om man ser bort fra at Hitlers krig i utgangspunktet var folkerettsstridig og forbrytersk. Men ved å gjennomgå et omfattende kildemateriale kan de to som står bak boken påvise følgende:

SS-Röntgensturmbann, en avdeling som opprinnelig var satt opp som en sanitetsavdeling for Waffen SS, besto i 1944 av omkring 100 soldater. Etter alt å dømme var 20 av disse nordmenn. Avdelingen ble satt inn for å slå ned oppstanden i Warszawa i 1944.

Utslettes.

Nazi-Tysklands krig mot sivilbefolkningen i Warszawa er blant den annen verdenskrigs aller dystreste kapitler. Da Hitler den 1. august 1944 fikk melding om at de polske hjemmestyrkene hadde gjort opprør, ga han ordre om at byen skulle knuses og befolkningen utryddes. Den 4. august er ferske tyske styrker på plass, deriblant soldater fra SS-Röntgensturmbann, som om nødvendig kan settes inn i strid. Det er her de tre, muligens fire, nordmennene faller. Hva de konkret foretok seg, vet ingen i dag, bortsett fra at de var med i avdelinger som deltok i utryddingen av den polske sivilbefolkningen.

I den hensynsløse kampen mot polakkene ble også Sonderregiment Dirlewanger satt inn. Dette var en straffeavdeling med SS-soldater som i utgangspunktet var dømt til døden for ulike forseelser. Soldatene fikk valget mellom henrettelse eller å gå inn i avdelingen til den dømte seksualforbryteren Oskar Dirlewanger. Et ukjent antall nordmenn befant seg på ulike tidspunkter i Dirlewangers avdeling. Tilsammen fire nordmenn dør mens de tjenestegjør i strafferegimentet, dokumenterer Veum og Brenden.