Norge blir større

Tre nordiske utenriksministre samt Færøyenes lagmann kunne i New York i går sette sin underskrift på en protokoll som er en virkelig nyskapning i havretten, og vil kunne danne mønster for andre grensetrekninger, ikke minst i Barentshavet - Dette er første gang det er oppnådd enighet om prinsipper for avgrensningen utenfor 200 nautiske mil i våre nærområder, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.- Det har en betydelig egenverdi å komme frem til enighet om avgrensningen i dette havområdet. Det vil skape klarhet og forutsigbarhet med hensyn til fremtidig ressursutnyttelse, sier han.Avtalen har ikke noen direkte sammenheng med de over 30 år lange forhandlingene med Russland om delelinjen i Barentshavet. - Men det viktigste budskapet er at naboland kan finne gode kompromisser som er til gavn for alle parter, sier utenriksministeren til Aftenposten.

Større kontinentalsokkel

. Smutthavenigheten er ikke et nytt havnåm, men betyr at Norge vil kunne utvide sin kontinentalsokkel med minst 56 000 kvadratkilometer - et område lik stort som Akershus, Oppland og Hedmark fylke tilsammen - i den sørlige delen av Norskehavet som blir kalt Smutthavet. Island og Færøyene får også sin store andel av havbunnen, og eventuelle ressurser der. Hvor stor del vil først bli avgjort i forhandlinger mellom de tre partene etter at FNs kontinentalsokkelkommisjon har vurdert de tekniske opplysninger fra landene.Norge vil trolig legge frem disse opplysningene, som inneholder geologiske data, for Kommisjonen i november eller desember. Da skal vi komme med data for utstrekningen av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil i hele Smutthavet, i Smutthullet i Barentshavet og lengst nord i Polhavet, et område på hele 250 000 kvadratkilometer. Havrettstraktaten gir alle kyststater rettigheter til en kontinentalsokkel også utenfor 200 nautiske mil, men krever målinger slik at Kontinentalsokkelkommisjonen skal kunne fastlegge hvor langt ut en nasjonal kontinentalsokkel strekker seg. Der kontinentalsokler "møtes", slik tilfellet er i den sørlige delen av Smutthavet, må det forhandlinger til mellom landene for å finne frem til en avgrensing.

Protokoll.

Det er det siste forhandlingsprotokollen mellom Island, Danmark, Færøyene og Norge har lagt opp til. Det er til og med laget modeller til avtale, som er likelydende for alle parter. Dermed vil det bli lettere å få til de mange tosidige avtaler som skal på plass etter at Havbunnskommisjonen har sagt sitt.Hittil er det ikke påvist ressurser i denne delen av Smutthavet. Men lenger sør, i området som kalles Hatton-Rockall, ligger Island, Irland, Færøyene og Storbritannia i strid om avgrensingen av kontinentalsokkelen. Utsiktene til mulige olje- og gassforekomster har hittil gjort det nesten umulig for partene å finne frem til en enighet. Selv om avtalen mellom de nordiske land ikke har noe med denne saken å gjøre, vil den kunne danne et utgangspunkt for hvordan slike vanskelige avgrensninger skal kunne foretas.