Norge helt i teten i EU-tilpasning

Samtidig som motstanden mot norsk EU-medlemskap er historisk høy, setter Norge ny rekord i å tilpasse seg nye EU-regler og gjøre som EU vil. Tall som Aftenposten har hentet inn fra EFTAs overvåkingsorgan ESA, viser at Norge har fått på plass 99,6 prosent av 1734 EU-direktiver. Kun syv direktiver er ennå ikke innført.

Regjeringen med nei-partiene SV og Sp er i ferd med å bli ett av de flinkeste landene i Europa til å tilpasse seg EU-direktiver. Hvilken plass Norge endelig får, blir først kjent når EU-kommisjonen publiserer sin rangering i september.

- Norge gjør det veldig bra. Norge gjennomfører nesten alle direktiver til rett tid, og har aldri hatt så få direktiver som ikke er innført, fremholder ESA-president Per Sanderud overfor Aftenposten.

Det er en enorm regelproduksjon i Norge, og det er et stort apparat som håndterer dette ESA-president Per Sanderud

Sinke

For bare halvannet år siden var Norge EUs somlepave. Da hadde Norge kun klart å innføre 98,9 prosent av EU-direktivene innen fristen, og Norge klarte ikke å holde seg innenfor EU-målet om at somleprosenten skal ligge under 1 prosent.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har tidligere gitt byråkratene pepper for å somle. Nå har Norge redusert saksbehandlingstiden kraftig. De utestående EU-direktivene er i snitt bare 4,7 måneder forsinket, en betydelig reduksjon i ventetiden. Også på det området er Norge ett av de beste landene i Europa.

- Dette er ikke en øvelse i sadomasochisme. De fleste direktivene er ukontroversielle, og de aller fleste vil mene at det er bra at de blir innført, mener Sanderud.

Mye debatt

Han peker på at de direktivene som er mest kontroversielle og som det er mest debatt om i Norge nå, ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. For eksempel gjelder det datalagringsdirektivet og postdirektivet. Det er først når direktivene er tatt inn i EØS-avtalen, at ESA har i oppgave å passe på at de blir gjennomført.

Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 194, har det vært heftig debatt i Norge en rekke ganger om ulike EU-direktiver. Resultatet har hver gang blitt at rettsaktene er blitt innlemmet i EØS-avtalen, og Norge har lojalt innført dem – noen ganger med litt forsinkelse.

- Når ulike direktiver er blitt en del av EØS-avtalen, er Norge flinke til å gjennomføre dem. Det er en enorm regelproduksjon i Norge, og det er et stort apparat som håndterer dette, forteller ESA-sjefen.

Kontroversielle

Regjeringen har blant annet fått på plass EUs kontroversielle regler om matsminke, tilsetning av vitaminer og medisiner i mat. Det omstridte tjenestedirektivet er også kommet på plass, til tross for rødgrønn dissens i Regjeringen. Den norske lovgivningen ble innført på rekordtid, nesten et halvår før fristen som var 1. mai i år.

Hvert år blir 250 til 400 lover tatt inn i EØS-avtalen. Det er nye direktiver eller oppdatering av eksisterende direktiver.

Totalt er det nå 1734 direktiver. De blir tilpasset lokale forhold når de tas inn i det norske lovverket, men intensjonen i dem må overholdes. I tillegg er det rundt 900 såkalte forordninger – eller forskrifter – som blir oversatt ordrett når de blir en del av det norske regelverket.