Norge mot Tsjekkia om rakettskjoldet

NATO-toppmøtet starter alt i morgen kveld med å drøfte USAs rakettskjold. Den innenrikspolitiske situasjonen i Norge og Tsjekkia, i forhold til USAs rakettskjold, er akkurat motsatt. Regjeringen til Jens Stoltenberg vil ikke ha skjoldet og vil at NATO skal si minst mulig om det. Et standpunkt som ikke minst er viktig for regjeringspartner SV.

Den tsjekkiske statsminister, Mirek Topolanek, har solgt skjoldet inn som viktig for NATO og som et anlegg som knytter Tsjekkia sterkere til alliansen.

Dette har vært argumenter som har vært viktig for å få oppslutning om å forhandle med USA om avtalen om å plassere et radaranlegg på tsjekkisk jord. I Tsjekkia har mange heller ønsket seg et klart NATO-prosjekt enn et amerikansk prosjekt. Derfor er det viktig å få formuleringer i sluttkommunikeet fra toppmøtet som understreker at dette er noe NATO møter med entusiasme.

I NATO voteres det ikke, dermed må de 26 medlemslandene "skrive seg sammen," slik at uenigheten kamufleres. Dersom ingen gir seg.

Mulig enighet

I dag meldte både amerikanske og tsjekkiske myndigheter at det er et gjennombrudd i forhandlingene om en avtale mellom USA og Tsjekkia om å bygge radarstasjonen. Topolanek utelukket ikke at avtalen kan bli kunngjort under NATO-toppmøtet i Bucuresti som åpner i morgen ettermiddag. Det vil være et langt steg fremover for å realisere det amerikanske skjoldet.

I tillegg til radaren skal det plasseres 10 raketter i Polen for å skyte ned langtrekkende atomvåpen fra land som for eksempel Iran. Den avtalen er heller ikke klar ennå.

Bevegelse

USAs president George W. Bush innledet mandag et besøk i Ukraina. Ifølge nyhetsbyrået Dow Jones sa presidentens sikkerhetspolitiske rådgiver, Steve Hadley, at det er mulig at USA og Russland kan oppnå en avtale om rakettskjoldet senere denne uken. Etter NATO-toppmøtet her i Romanias hovedstad skal Bush og Vladimir Putin møtes til samtaler i den russiske badebyen Sochi. Dette vil bli deres siste møte før Putin forlater presidentjobben.

Flere forslag

Det har vært et omfattende amerikansk diplomati for å dempe den russiske motstanden mot rakettskjoldet. Et skjold Putin har hevdet kan sette i verk et nytt rustningskappløp. Under et besøk i Moskva nylig har USAs utenriksminister Condoleezza Rice og forsvarsminister, Robert Gates, tilbudt russerne at rakettskjoldet ikke aktiviseres før det foreligger en klar trussel fra Iran eller andre stater, og har i tillegg tilbudt russerne muligheter for å overvåke anleggene i Tsjekkia og Polen. Det siste er en diplomatisk nøtt, fordi polakkene og tsjekkerne ikke ønsker at USA skal avtale hva slags rettigheter til inspeksjoner som russerne skal ha på deres territorium.

Rustningsargument

Dersom russerne godtar rakettskjoldet, vil det svekke argumentet om at skjoldet fører til kapprustning. Men det vil fortsatt være skepsis basert på motforestillinger om trusselen er reell, vil det virke og hva blir kostnadene.

Under NATO-toppmøtet, hvor Norges delegasjon ledes av statsminister Jens Stoltenberg, blir det også et tema om hvordan de landene som faller utenfor det amerikanske skjoldet skal dekkes opp. Romania, Bulgaria, Tyrkia og Hellas skal få et slags eget skjold i NATO-regi som knyttes opp mot det amerikanske skjoldet. Men alt dette er på utredningsstadiet, og toppmøtet her i Bucuresti skal ikke ta endelige avgjørelser. Men striden står om hvordan en kan finne formuleringer som dekker over betydelig NATO-uenighet i synet på et rakettskjold.