Norge større i nord og vest

Merk tallet: 84 grader 41 minutter nord. Så langt, bare litt over en breddegrad kortere enn dit polarskuta "Fram" drev i 1896 (85 grader 59 minutter), vil Norges kontinentalsokkel strekke seg i nord, om vi får medhold i det kravet vi nå formelt har overlevert FNs kontinentalsokkelkommisjon. Og selv om vi ikke nådde helt til Nordpolen - kampen om dette punktet kan stå mellom Russland, Canada og Danmark - har Norge likevel lagt ytterligere på seg i havområdet mellom Norge og Grønland. Vår kontinentalsokkel kan bli hele 10 prosent større, viser omfattende målinger.Kravet skyldes en regel i FNs havrettstraktat, som vi ratifiserte i 1996. Traktaten krever at alle kyststater skal måle sin kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil, både ut fra geologi og bunnforhold. Det er altså ikke snakk om ny norsk havimperialisme. Russland fremla sine målinger allerede i 2001, og det er allerede klart at det må bli et tosidig avtale til mellom Norge og Russland om hvordan delelinjen på sokkelen i Barentshavet skal trekkes. Men av alle pussigheter i det svære arbeidet med å kartlegge kontinentalsokkelens utstrekning, viser det seg at det ikke vil bli vanskelig for Norge og Russland å bli enige helt i nord. Der faller de Norges og Russlands ulike prinsipper nøyaktig sammen.

Felles interesser.

- Vi mener at hele utviklingen i nord og våre fellesinteresser vil gjøre det mulig å ta nye skritt i retning av en delelinjeavtale, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten. Men han understreker at det ikke er noen direkte kobling mellom målingene og delelinjeforhandlingene.FNs kontinentalsokkelkommisjon er hverken en domstol eller et politisk organ, men består av eksperter som skal behandle de data kyststatene innleverer. Nå vil det gå et par år før dataene er gjennomgått. Fra å være dype militære hemmeligheter under den kalde krigen, er så å si alle data nå tilgjengelig i de bindsterke måledokumentene. Der det er overlappende krav, og det er det i de fleste verdensdeler, blir det opp til nabostatene å forhandle seg frem til en løsning. Slik Norge og Russland har holdt på med siden begynnelsen av 70-årene.

Ikke Svalbard.

Målingene får ikke noen som helst betydning for Svalbard, hverken øygruppens status som norsk land, eller diskusjonen om Svalbard-traktaten også skal gjelde for hav- og sokkelområdet utenfor. Dataene viser at det er en sammenhengende kontinentalsokkel som strekker seg nordover fra fastlands-Norge, rundt og forbi Svalbard, det er derfor meningsløst å hevde at Svalbard har egen sokkel, sier eksperter i UD til Aftenposten. Uenigheten om hvor Svalbard-traktaten skal gjelde, er et helt annet spørsmål.

U-land og olje.

Foreløpig er det ikke snakk om å utvinne olje eller gass fra sokkelområdet utenfor 200 nautiske mil, men det kan snart bli det, både fordi teknologien gjør det mulig og fordi isen i nord er i ferd med å smelte. Miljømessig kan det bli en blandet velsignelse, men for u-landene kan utvinningen bli en stor og konstant inntektskilde. Det skyldes at havrettstraktaten har innført en solidaritetsavgift på inntil åtte prosent for utvinning utenfor 200 nautiske mil - jo mer det pumpes av olje og gass fra vår, eller russisk sokkel i dette området, desto mer fylles u-landenes kasser.