Norsk UD tiet om henrettelse

28. november 2008: «I dag ble vår kjære far henrettet. Livet hans ble tatt fra ham før han eller hans familie kunne ta et siste farvel.» Slik begynner brevet Ran og Di Chen skrev etter at faren deres var blitt skutt av kinesiske myndigheter. Wo Weihan var dømt for spionasje for Taiwan etter det som er blitt betegnet som en rettssak full av mangler. Henrettelsen ble møtt med fordømmelse fra både EU og USA, samt en lang rekke organisasjoner rundt om i verden. Men ikke fra Norge. «Hvis ikke UD vet å si fra i så grove saker, er ikke menneskerettighets-
dialogen med Kina mye verdt» Kina-ekspert Harald Bøckman Allerede dagen etter henrettelsen gikk EUs ministerråd ut med en tekst der henrettelsen ble fordømt «på det kraftigste». - Rådet fordømmer også de forholdene Wo har blitt anholdt og tiltalt under, som ikke har vært i tråd med internasjonale standarder, heter det i teksten.

Prinsipper

Norge fikk muligheten til å skrive under på fordømmelsen. I et brev datert 1. desember fra EU til flere europeiske ikke-medlemsland, blir norske myndigheter spurt om å slutte seg til EU-fordømmelsen. UD brukte fire og en halv time på å bestemme seg. Svaret var nei. - Vi så, etter å ha vurdert saken, at henrettelsen ikke var i strid med folkeretten, sier statssekretær Raymond Johansen i UD. - Vi forholder oss til folkeretten. Det er der vi har lagt listen. Dersom vi skulle fravike fra prinsippene, ville vi hatt en unnvikende politikk, fortsetter han, og sier at han likevel er sikker på at hverken Kina eller noen andre kan være i tvil om hva som er Norges holdning når det gjelder dødsstraff. Avgjørelsen om ikke å fordømme henrettelsen av Wo har skapt reaksjoner hos mange av dem Aftenposten har snakket med. - Jeg synes kanskje det er litt rart om man ikke skal fordømme henrettelse av enkeltpersoner. Det kan jo for eksempel være snakk om fremtredende politiske opposisjonelle, sier PRIO-direktør Stein Tønnesson. Og fortsetter: - Hvis EU og USA begge fordømmer henrettelsen av en påstått spion i Kina, og Norge blir bedt av EU om å slutte seg til fordømmelsen, må Norge ha en veldig god grunn for å si nei.

«Gigasynd»

Amnesty International var blant organisasjonene som fulgte med på rettssaken mot Wo, og som forsøkte å forhindre at han ble henrettet. Organisasjonens generalsekretær i Norge, John Peder Egenæs, er kraftig opprørt over at Norge ikke ble med på fordømmelsen av henrettelsen. - Det er både veldig skuffende og ganske merkelig at Norge avslår å være med på denne uttalelsen fra EU. Her er det så mange unnlatelsessynder som begås. Norske myndigheter burde skamme seg. Dette er en gigasynd, sier Amnesty-sjefen. Statssekretær Raymond Johansen hadde vært i Beijing like før henrettelsen for å lede den norske delegasjonen som deltok på den årlige menneskerettighetsdialogen med Kina. Dødsstraff var noe av det Johansen brukte mye tid på å snakke om med kinesiske myndigheter. - Men hvis ikke UD vet å si fra i så grove saker, er ikke menneskerettighetsdialogen med Kina mye verdt, sier Kina-ekspert Harald Bøckman, koordinator ved senteret for asiastudier på Universitetet i Oslo (UiO).

- Kritikk koster

Han får støtte fra sin kollega på UiO, EU-eksperten Erik Oddvar Eriksen. - Norge følger EU veldig konsekvent på det aller meste. Jeg kan ikke huske å ha sett noe tilsvarende tidligere, sier Eriksen om UDs manglende vilje til å fordømme henrettelsen av Wo Weihan. Eriksen, som leder Arena senter for europastudier ved UiO, sier at EU er «veldig sterke og synlige på dette med menneskerettighetsbrudd». - De har frontet dette sterkt mot Kina. Det burde Norge også gjøre, men det koster jo noe å opprettholde slik sterk kritikk, sier han. - Hva koster det? - Det kan koste kontrakter, handelsforbindelser og lignende. Jeg er redd for at forhandlingene om en handelsavtale med Kina kan ha vært en faktor her, sier Eriksen. Norge begynte forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina i fjor høst. Amnesty-sjef John Peder Egenæs er enig med Eriksen i at dette er relevant. - Vi er veldig mange som stiller oss selv spørsmålet når det gjelder Norges engasjement i forhold til menneskerettigheter i Kina: Hvor viktig er økonomiske spørsmål her? - Det blir en politisk vurdering å se hvor irriterte kineserne vil bli. Dersom man finner ut at de vil bli irriterte, og man er midt i en prosess som handler om veldig mye penger, er det klart at det er en del av bildet, sier Egenæs.