• I Darwin-bosetningen på Falklandsøyene er det kirkegård for argentinske soldater som mistet livet under krigen i 1982.

    FOTO: ENRIQUE MARCARIAN

Ny Falklandskonflikt

USA støtter Argentinas krav om forhandlinger og kaller allerede de engelske Falklands- øyene ved det argentinske navnet Malvinas. Aldri i livet om vi gir opp Falkland, repli- serer David Cameron.

- Middelmådighet på grensen til det stupide, lyder Argentinas president Cristina Fernandez de Kirchners tilsvar. Den populære enken sparer heller ikke på kruttet, nå som hun offisielt har bestemt seg for å stille som kandidat til presidentvalget i oktober.

Hennes arrogante tone skyldes ikke minst at hun har fått bred støtte i Falklandssaken fra samtlige amerikanske stater. Nylig undertegnet OAS - Organisasjonen av Amerikanske Stater - en deklarasjon som oppfordrer til forhandlinger mellom Argentina og Storbritannia om suvereniteten over Falklandsøyene. Argentina har også anmodet FN-sjefen Ban Ki-moon om å intervenere i tvisten.

Ikke tema

Men det er særlig Obama-administrasjonens stilltiende støtte som opprører britene.

«Dette er et slag i ansiktet for USAs nærmeste venn og allierte. David Cameron har gjort det klart at britisk suverenitet over Falklandsøyene er ikke et forhandlingstema. Ettersom president Obama under sitt nylige besøk i London omtalte relasjonene mellom Storbritannia og USA som «spesielle», burde han i det minste holdt seg nøytral i spørsmålet om Falklandsøyene», mener analytiker Nile Gardiner i Heritage Foundation.

Clegg i Brasil

Englands visestatsminister Nick Clegg har på sin side vært på en tredagersvisitt til Brasil - for første gang siden et britisk skip ble avvist i Rio de Janeiros havn i solidaritet med Argentina i fjor.

I sine samtaler med utenriksminister Antonia Patriota minnet Clegg om Englands og Brasils allierte virksomhet under annen verdenskrig, Storbritannias støtte til Brasils søknad om fast plass i FNs sikkerhetsråd og Storbritannias inderlige ønske om å gjenopprette disse båndene med det «absolutte og gjensidige ansvaret det vil medføre».

«Britene insisterer på å opprettholde en kolonial og anakronistisk situasjon som ikke bare fornærmer Argentina, men hele regionen. Den britiske holdningen er typisk for regjeringens manglende respekt for internasjonal lov og konstante respektløshet overfor de mange oppfordringene som er kommet fra FN og det internasjonale samfunnet forøvrig om umiddelbart å sette seg til forhandlingsbordet.» heter det i en uttalelse fra det argentinske utenriksdepartementet.

Svekket forsvar

Sjefen for marinestyrkene under Falklandskrigen, admiral Sir John Woodward, advarer mot britiske forsvarskutt i The Daily Telegraph. Han mener britene militært sett nå ikke vil være i stand til å hindre argentinerne i å ta tilbake Falklandsøyene. Også fordi deres tradisjonelt allierte, USA, ikke lenger vil gi dem noe støtte, ettersom de er mer interessert i å holde seg inne med et stabilt Argentina, mener Woodward.

Den «nye» striden om Falklandsøyene ble innledet med britenes prøveboring etter olje i farvannene omkring øyene i januar i fjor. Foreløpig har boringen ikke gitt resultater, men skulle det finnes olje i områdene omkring øyene, som ligger bare noen hundre kilometer utenfor Argentinas grenser, vil presset fra Argentina høyst sannsynlig øke.

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Omstridt øygruppe

Falklandsøyene ligger 640 kilometer utenfor Argentina. Helt siden Storbritannia gjenerobret øyene i 1833, har Argentina bestridt deres suverenitet. Står på FNs liste over land som bør «dekoloniseres». De 3000 innbyggerne betrakter seg som engelskmenn. I april 1982 invaderte Argentina øyene, men kapitulerte for de britiske styrkene i juni. USA støttet britenes krigføring.

Siste nytt