Ny krig truer Kaukasus

Sist søndag møttes president i Armenia, Serzj Sargsjan, og hans kollega Ilham Alijev fra Aserbajdsjan i residensen til den franske konsulen i tyske München uten at det kom noe mer konkret ut av dette sjette møtet i år mellom de to.

Allerede før møtet ga Alijev beskjed om at nå må det bli synlige resultater. Hvis ikke kan prisen bli høy.

–Dersom møtet i München ikke er vellykket, vil håpet vi knytter til forhandlinger bli knust. Da har vi ikke andre muligheter igjen. Vi må forberede oss på å frigjøre de okkuperte aserbajdsjanske områdene med militær styrke, sa Alijev under et besøk i Goranboy-distriktet i forrige uke. Goranboy ligger opp til de områdene i Aserbajdsjan som er under armensk kontroll.

Etter helgens ufruktbare samtaler truer Armenia med å anerkjenne Nagorno-Karabakh som en fullverdig stat, på samme måte som Russland tidligere har anerkjent de georgiske utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia.

–Armenia kan komme til å anerkjenne et selvstendig Nagorno-Karabakh eller signere en avtale om gjensidig assistanse, sier pressesekretær for den armenske presidenten, Samvel Farmanjan, til det russiske nyhetsbyrået Interfax.

Opptrapping

Uttalelsene, både før og etter møtet, kan tyde på en opptrapping av konflikten mellom de to landene, sier forsker og Kaukasus-ekspert Nikolaj Silajev ved MGIMO-universitetet i Moskva til Aftenposten.

Sammen med de mye omtalte republikkene Sør-Ossetia og Abkhasia er Nagorno-Karabakh et av sårene som er igjen etter oppløsningen i Sovjetunionen.

Daglig er det skyting over grensen mellom det lutfattige Armenia og oljerike, men legendarisk korrupte Aserbajdsjan.

–Jeg tror nok at man ikke ønsker en ny krig i området, så kort tid etter krigen mellom Georgia og de to utbryterstatene Sør-Ossetia og Abkhasia, sier Nikolai Silajev.

–Hva vil skje mellom Armenia og Aserbajdsjan nå?

–Det kan sannsynligvis bare Den allmektige svare på. Hele striden er så uforutsigbar nå at det nesten er umulig å fremsette noen prognose, sier Kaukasus-forskeren.

Silajev mener at det er Russland som må holde området stabilt. Russland har vært en sterkt alliert med Armenia, og stabiliteten i Aserbajdsjan henger i stor grad på russisk velvilje.

Skudd for baugen

Avtalen tidligere i høst om å normalisere forholdene mellom Armenia og nabolandet Tyrkia var et skudd for baugen for Aserbajdsjan. Landet misliker sterkt at dets gamle allierte Tyrkia nå skal åpne grensene mot Armenia.

De armenske truslene om å anerkjenne Nagorno-Karabakh som selvstendig stat, kommenterer Silajev på denne måten:

–Jeg tviler på at det vil skje. Det vil i alle fall torpedere alle muligheter for fred som ligger på bordet i dag, sier Silajev.