Nyhetsanalyse: Blodig vei mot ny våpenhvile

Gårsdagens blodige israelske angrep på Gazastripen var bare starten på en mer omfattende operasjon. Landets militære toppledere vil granske resultatene før de tar stilling til hva som vil bli neste skritt, fremgår det av en erklæring fra Israels forsvarsledelse.

Luftangrepene «vil fortsette, vil bli utvidet og vil bli intensivert i den grad det er påkrevet», heter det.

Samtidig fremholder statsminister Ehud Olmerts kontor at Israel «vil fortsette å slå til mot terrorangrepene og rakettbeskytningen fra Gaza mot israelske borgere».

Lover hevn.

Sent i går kveld var det intet som tydet på at denne beskytningen ville opphøre. –Hamas vil fortsette motstandskampen til siste blodsdråpe, erklærte den islamistiske organisasjonens talsmann Fawzi Barhoum.

Abu Ubaida, som er talsmann for organisasjonens væpnede fløy, fremholdt på sin side at «vi vil gi fienden en lærepenge de aldri glemmer».

Allerede i går ettermiddag svarte Hamas med å avfyre raketter mot mål i det sørlige Israel. Organisasjonen har også truet med å iverksette selvmordsangrep inne i Israel.

I tillegg frykter israelske myndigheter at palestinske grupper på Vestbredden kan komme til å iverksette aksjoner på egen hånd. I går var det store demonstrasjoner flere steder i det okkuperte området mot rakettangrepet på Gazastripen, blant annet i byene Ramallah og Hebron.

Blodig.

Erklæringene om opptrapping av konflikten og hevnaksjoner kom samtidig med at myndigheter og innbyggere på Gazastripen prøvde å skaffe seg oversikt over antall ofre.

Fjernsynsbildene fra det beleirede området viste hjerteskjærende scener der døde og sårede lå spredt på bakken ved angrepsmålene. På ett sted lot det til å ligge minst et dusin lik, de fleste iført den svarte uniformen til Hamas’ politistyrker.

Ambulanser og privatbiler kjørte i stor hastighet til Gazastripens sykehus med de sårede, mens fortvilte mennesker forsøkte å lokalisere sine nærmeste.

Gazastripen er ett av verdens tettest befolkede områder, med nær halvannen million mennesker sammentrengt på et område som er på størrelse med Mjøsa. Ethvert angrep utsetter derfor sivilbefolkningen for betydelig fare.

Hamas-medlemmer.

Det var i går kveld uklart hvor mange sivile som var drept eller såret, men sykehuskilder sier til nyhetsbyrået Agence France Presse at flesteparten av ofrene later til å være medlemmer av Hamas, som tilkjempet seg kontroll over Gazastripen i fjor sommer.

En israelsk militær talsmann fremholder på sin side at angrepene var rettet mot «dusinvis av mål» knyttet til Hamas, deriblant kommandosentraler, treningsleirer, produksjonsanlegg for raketter og lagerbygninger.

–Det store flertall av de døde og sårede er utøvere av terror, hvorav de fleste var iført uniform og arbeidet på vegne av terrororganisasjoner, heter det i den israelske erklæringen.

Bakkeoperasjoner.

De israelske styrkene er også rede til noen få dagers bakkeoperasjoner på Gazastripen med «klart definerte mål», slik regjeringen allerede har gitt klarsignal for. Men Israel tar åpenbart ikke sikte på en ny okkupasjon, vel tre år etter at landet evakuerte sine militære styrker og sivile bosetninger fra området.

De to hovedrivalene foran valget på ny nasjonalforsamling den 10. februar. Tzipi Livni og Benjamin Netanyahu, har begge sagt at de ønsker å bli kvitt Hamas-regimet på Gazastripen. Heller ikke dette later til å ligge i kortene med den operasjonen som nå er innledet.

Våpenstillstand.

Israelske ledere vet da også at det bare er et tidsspørsmål før internasjonalt press tvinger dem til å innstille videre angrep. Dersom dette skal skje, ønsker de en garanti for at rakettbeskytningen fra Gazastripen opphører. De vil med andre ord ha en ny og bedre våpenstillstandsavtale enn den som utløp for en drøy uke siden etter et halvt års eksistens.

Ifølge de siste israelske etterretningsrapportene ønsker også Hamas en våpenhvile, men en som organisasjonen kan inngå ut fra en reell eller påstått styrkeposisjon. Fremfor alt trenger den en avtale som gjør slutt på den israelske blokaden av Gaza.

En ny våpenstillstand kan derfor ligge i kortene. Men først etter nye blodsutgytelser, og bare hvis partene kan unngå å gjøre fatale feilvurderinger underveis.