I går kom det et nytt kart som viser potensielle fronter i kampen om ressursene i nordområdene. Arktis er et lappeteppe av ulike soner, linjer, en kasse, smutthull og smutthav. Alle vil ha sin del.
Råderetten over ressursene i Arktis må både dokumenteres og anerkjennes, men det som nå skjer i Nordpol-bassenget og omkransende områder, kan minne like mye om et nytt klondyke som internasjonal enstemmig forvaltning etter anerkjente FN-prinsipper nedfelt i Havrettstraktaten.I går slo universitetet i den nordengelske byen Durham an tonen med å presentere et nytt kart over maritim jurisdiksjon og grensedragning i Arktis. Det dreier seg om territorier som ulike land kan komme til å gjøre krav på i fremtiden, det dreier seg om anerkjente rettigheter og det dreier seg om overlappende krav. Med dagens ressursmangel brygger det opp til et "gullrush" mellom arktiske stater, spår flere forskere.
Oljereserver
USAs geologiske undersøkelser (USGS) har lagt frem flere estimater av hvor mye olje som skjuler seg i havbunnen rundt og under Nordpolen. Det siste anslaget er 90 milliarder fat råolje, eller mer begripelig; 13 prosent av verdens uoppdagede oljeforekomster, 30 prosent av uoppdagede gassforekomster og 20 prosent av de uoppdagede forekomster av flytende naturgass på vår klode.Slikt blir det lett strid om eiendomsretten til, tilgangen på og fortjenesten av.Direktør i USGS, Mark Myers, ser det slik, ifølge BBC:- Før vi kan fatte avgjørelser om vår fremtidige bruk av olje og gass, og tilsvarende avgjørelser om å beskytte truede dyrearter, lokalsamfunn og klodens helse, må vi vite hva som finnes der ute.USAs president George W. Bush er enda klarere. Han har bedt Kongressen oppheve et forbud mot å bore etter olje i kystnære amerikanske farvann.
Russerne på hugget
Mange ble tatt på sengen da Russland i fjor sommer klarte å plante sitt flagg på havbunnen under Nordpolen. Visstnok i et borehull som tyske forskere hadde etterlatt seg i sine bestrebelser på å finne ut hva havbunnen skjuler. Mange så flaggplantingen som en russisk takk-for-sist hilsen til USA. Under Det internasjonale geofysiske året 1957/58 plantet amerikanerne sitt flagg på Sydpolen. 50 år etter, i Det internasjonale Polaråret, tok russerne sin symbolske hevn.
Folkeopplysning
De britiske forskerne, som altså ikke representerer de arktiske statene med kontinentalsokler, territorialfarvann, økonomiske soner og ulike krav til området, sier formålet med kartet har vært å bidra til at politikere og andre beslutningstagere forstår hva dette dreier seg om.Martin Pratt, som er direktør Durham-universitetets enhet for internasjonale grensestudier (IBRU), forklarer det slik: - Kartet gir den hittil mest presise fremstilling av grenser og fremtidige delelinjer som kan bli trukket gjennom den arktiske region. Det har stor betydning for hvordan beslutninger fattes etter hvert som kappløpet om ressursene i Arktis fortsetter.Kravene i Arktis og arktisk farvann er i dag fordelt mellom Canada, USA, Norge, Russland, Danmark og Island.
Metode.
Det britiske forskerteamet har ifølge BBC brukt spesialutviklede dataprogrammer for å komme frem til det meget detaljrike kartet. Pratt understreker at i utgangspunktet har alle kyststater rett til ressursene 200 nautiske mil utenfor sin egen kystlinje. Forskerne la også til grunn at enkelte stater med rette kan utvide sine krav til 350 nautiske mil utenfor kystlinjen som en følge av av at landmassene stikker langt ut i havet.
George W. Bush har bedt Kongressen oppheve et forbud mot å bore etter olje i kystnære amerikanske farvann.
