• Europaminister Vidar Helgesen (H) møter tøffe krav fra EU når det skal forhandles om ny EØS-kontingent for de neste fem årene.

    FOTO: Erlend Aas, NTB Scanpix

Nytt milliardkrav fra EU til Norge

EU krever en økning i EØS-kontingenten og at Norge skal betale ekstra for å bekjempe ungdomsledigheten.

I perioden 2009 til 2014 betaler Norge, Island og Liechtenstein rundt 14 milliarder kroner til EU i såkalt EØS-kontingent. For neste femårsperiode krever EU mer.

EUs medlemsland har samlet seg om et mandat for å forhandle om en ny såkalt EØS-kontingent med Norge, Island og Liechtenstein. I realiteten er det Norge som må plukke opp regningen for de tre EFTA-landenes tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Norges andel er på hele 97 prosent.

Etter det Aftenposten får bekreftet inneholder ikke mandatet noe konkret tall, men det slår fast at EU ønsker en generell økning i bidraget. I tillegg «vil man analysere muligheten for å få til en ytterligere tildeling for å redusere konsekvensene av ungdomsledigheten i de statene som er hardest rammet».

I praksis betyr dette at EU ønsker å få ekstra penger fra Norge til å bekjempe den omfattende ledigheten blant ungdom. I noen medlemsstater, som for eksempel Spania, er ledigheten blant ungdom omkring 50 prosent.

Norsk holdning

Europaminister Vidar Helgesen ønsker ikke å kommentere kravet fra EU direkte.

- Vi skal inn i en forhandlingsprosess med EU. Det er ikke vanlig å forskuttere forhandlingene gjennom media, det tar vi direkte med EU, sier Helgesen.

Han mener imidlertid at det ikke er naturlig at Norge bidrar med mer, ettersom EU-budsjettet for første gang i historien har gått ned.

Men de 28 medlemslandene i EU er av en helt annen oppfatning. EU har i tillegg fått ett nytt medlem siden 2009, nemlig Kroatia.

Hver gang man har reforhandlet de tre landenes bidrag til EU for EØS-avtalen, har det endt med dramatiske økninger for Norge. Selv om Norge i utgangspunktet har avvist EUs krav om å betale mer.

Les også

- Høyesterett under- graver EØS-avtalen

EFTA-domstolens mener vår øverste domstol undergraver EØS-avtalen.

EU ser nå på norsk økonomi som går godt. I tillegg at Norge selv understreker at EØS-avtalen er viktig for Norge og ikke minst for norsk næringsliv. Det kom ikke minst frem i den utredningen om Norges tilknytning til EU som ble lagt frem i fjor.

Bruk av ord

Norske myndigheter har alltid avvist at EØS-midlene er en kontingent, men at de er et solidarisk bidrag til sosial og økonomisk utjevning i det utvidede indre marked.

Midlene skal bidra til å gjøre mottagerlandene bedre i stand til å nyttiggjøre seg det indre marked. Norge og mottagerlandene, som er 15 av EUs medlemsland i Sentral- og Sør-Europa, har gjensidig interesse av dette.

Les også

Siste fra Verden

EØS-avtalen

EØS-avtalen består av en hoveddel som trådte i kraft samtidig med EØS-loven 1. januar 1994, samt vedlegg og protokoller som løpende oppdateres i takt med utforming av nye EØS-relevante regler i EU.

EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa.

I perioden 209-2014 betaler EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein omkring 14 milliarder kroner. Norge bnetaler 97 prosent av dette. Følgende land får støtte: Estland, Latvia. Litauen, Polen, Ungarn, Bulgaria, Romania, Slovenia, Slovakia, Tsjekkia, Kypros, Malta, Hellas, Spania og Portugal.

Kilde:UD

Siste nytt