OL renset Beijing-luften - smogen flyttet 20 mil

En dag i begynnelsen av august, når himmelen er klar og blå og fotgjengerne på søndagstur har spent opp sine parasoller, springer barna rundt på plassen utenfor den olympiske stadion for å få sine drager til å fly. Snører floker seg og familier ler. Kameraer plukkes frem.

–Hopp høyt, oppfordres en datter, for å få bildet til å bli akkurat så muntert som en pappa ønsker.

Det er en bra dag. Grønn te drikkes fra flasker, og om kvelden venter middag på restaurant.

Livet fortsetter å bedres i den kinesiske hovedstaden. Finanskrisen betraktes som en parentes som snart er passert. Ett år er gått, og i bakgrunnen ruver «Fugleredet» som symbol for de internasjonale idrettskonkurransene som forvandlet Beijings utseende, men som ikke gjorde Kina annerledes.

Renere luft

OL ga idrettsfolk, besøkende og Beijing-boere uventet ren luft, og fikk innbyggere som Huang Xiaojie å minnes barndommen. Da pleide Huang å se en blå himmel.

Riktignok opplever du fremdeles mange dager med tung smog, utslipp fra over tre og en halv millioner kjøretøy og fabrikker. Sommeren bærer med seg fuktig luft, og forurensningene blir hengende over en vindstille by. I rushtiden er gjennomsnittshastigheten, tross visse trafikkbegrensninger, knapt blitt raskere enn de seks kilometerne i timen som folk fra Verdensbanken målte. Likevel er det blitt tydelig bedre i Beijing. De langsiktige tiltakene, som å flytte byens stålverk 20 mil unna, har gitt resultater.

Ifølge Du Shaozhong ved Beijings miljøvernbyrå var luften i første halvår den beste på ni år, med 146 såkalte blåværsdager, mot 123 i fjor og bare 99 i dårligere år tidligere på 2000-tallet.

Nyter øyeblikket

Renere luft er den største varige forandringen av Beijing. Og at byen er blitt vakrere, mener Wang Zheng, som er turistguide. Han synes også Beijing-innbyggere er blitt flinkere til å nyte øyeblikket.

–Man så kinesiske idrettsfolk smile mye mer enn tidligere, uansett om de vant eller tapte. Det ga en følelse av at OL var en lek. Før hadde vi overdrevet betydningen av alle medaljene, konstaterer han.

En økt fornøyelseslyst er synlig i hele Beijing. Nye restauranter med for kineserne eksotiske menyer fra Europa, USA og Sør-Amerika har åpnet dørene. En skybar i 66 etasje er blitt populær. Utenfor en russisk nattklubb står en dverg med mohikanerfrisyre som innkaster. En rulletrapp leder ned i kjellerlokalet.

Pyjamas

Foran OL ble innbyggerne oppfordret til å ikke skjemme seg ut. Slutt å gå i pyjamas ute blant folk! Vis deg ikke i bar overkropp! Utenfor «Fugleredet» ser vi ett år senere igjen menn som praktiserer den gamle vanen med å rulle opp skjorten for å avkjøle magen.

Atmosfæren i hovedstaden er utvilsomt mer avslappet enn for ett år siden. Da var sikkerhetsoppbudet enormt. Over hundre tusen politifolk var i helspenn. Ingen måtte forstyrre «Kinas øyeblikk i solen». Nå råder en rolig mellomperiode, men snart er sikkerhetsoppbudet tilbake. 1 oktober feires 60-årsdagen for Folkerepublikken Kina.

Problemet er flyttet

Kampanjer kommer og går, og blir ofte glemt. Når det gjelder luften i Beijing, finnes det håp om varig forbedring. Kinas ledere hadde rett da de sa at luftforurensning ikke skulle bli noe problem under OL.

Samtidig begynner Bo Xiuhua stadig oftere å merke en brennende følelse i halsen. Hun bor i byen Qianan, 20 mil øst for Beijing, der produksjonen av stål allerede er begynt, og der deler av det utflyttede statlige stålverket fra hovedstaden kommer til å produsere for fullt fra og med i høst.

Shougang, Kinas fjerde største stålverk, ble startet i 1919 og var lenge et flaggskip i landets tunge industri. Fra 2005 begynte man å flytte deler av fabrikken fra industritomten vest i Beijing, bare 17 kilometer fra Den himmelske freds plass. Dette statlige stålverket var den bedrift som slapp ut mest forurensning i Beijing, og under OL fikk arbeiderne trekk i lønn, ettersom produksjonen ble stanset.

Lungene

Når hele flytteprosessen er ferdig og fabrikken stenger, er det beregnet at Beijings utslipp av svoveldioksid vil minske med 15 prosent. Innbyggerne kan takke OL for forbedringen. Men hvor mye mer forurensning Bo Xiuhua da tvinges til å trekke ned i lungene utenfor hjemmet i Qianan, vet ingen.

–Iblant tenker jeg på hvor farlig det er å bo så nær stålverket, sier hun.

–Tenk om noe eksploderer.

Iblant føler hun hvordan halsen svulmer opp. Da ser hun mot røyken som velter ut fra det nye stålverket. Det bygges med mer moderne metoder og slipper ut mindre forurensning enn det gamle, men å være nabo til et stålverk – nytt eller gammelt – som skal produsere åtte millioner tonn stål i året, innebærer en viss miljømessig belastning.

Jernskrap

Det beste med fabrikken, synes Bo Xiuhua, er at hun kan gå dit med venner om kveldene og samle jernskrap som hun kan selge. Hun blåser i at det er forbudt å forsyne seg slik. – Dette er en ny jobb vi har fått, sier hun og flirer.

Ved en bygning som ligger inntil stålverket tar arbeideren Li Nian seg en blås i røykepausen. Bak ham strømmer røyken ut av skorsteinene. Mye er seg likt i Kina etter OL. Landet har for eksempel fremdeles rundt 350 millioner røykere, og Li Nian tror hverken sigarettene eller luftforurensningene er skadelig for ham, ettersom han er vant til røyk.

Nå og da forsøker myndighetene å øke bevisstheten om helseskader. De olympiske leker førte til et antall røykfrie soner, men stort sett røyker den mannlige befolkning ubekymret videre. Ifølge kinesiske medier har dessuten kinesiske leger en verdensrekord i røyking som blir vanskelig å slå. 57 prosent av legene røyker, selv om helsemyndighetene nylig ba dem gå foran med et godt eksempel og stumpe røyken.

Liten politisk endring

Om Kinas ledere arbeider aktivt for en bedre luft i Beijing, så har de gjort mindre for å endre Kinas politiske retning. Håpet om at OL skulle være katalysator for demokratiske reformer viste seg å være en utopi. Den nåværende lederduoen Hu Jintao og Wen Jiabao har aldri vært ute etter noe annet enn å forsiktig føre nasjonen videre og styrke kommunistpartiets posisjon. En åpning for politiske reformer er like langt unna som tidligere.

For at landet i 2009 skal holde seg på veien som ledelsen ikke våger å vike fra, er kritikere blitt fengslet, ytringsfriheten kvalt, tibetanere og uigurer strengt bevoktet og annerledestenkende trakassert. Liu Xiaobo, lederen for Charta 08, et opprop som ble undertegnet av en rekke dissidenter og intellektuelle, er blitt gjort til syndebukk og avskrekkende eksempel. Han skal anklages for undergravende virksomhet, ettersom manifestet oppfordrer til politiske og demokratiske reformer – og respekt for menneskerettighetene.

Selvtillit

Ett år etter suksessen med OL, i forhold til egen befolkning, er det en angst og usikkerhet for ytringsfrihet i kommunistpartiet. Den står i grell kontrast til partiets selvtillit i økonomiske spørsmål. USA må heretter lytte til Kina under økonomiske toppmøter, og en gjensidig dialog er opprettet.

Når uroligheter dukker opp på Kinas hjemmebane, er det ikke tale om dialog. Harde tak er den politikk som alltid er blitt anvendt. Xinjiang i det nordvestlige Kina holdes for tiden i et jerngrep etter urolighetene i juli, som offisielt krevde nesten 200 dødsofre.

Kinesiske styrker fortsetter å slå ned på opprør der de dukker opp. Tilsynelatende uten tanke på at motstanden øker med overmakten. Tibetanere og uigurer kjenner seg marginaliserte i sine områder. Hvordan det «harmoniske samholdet,» som Hu Jintao så ofte har snakket om, skal skapes, er ikke blitt lettere å begripe.

Men utenfor «Fugleredet» en solrik dag ett år etter OL viser det seg i små glimt. Der og da ter Kina seg som en særdeles lykkelig nasjon.