Obama får sin helsereform

New York (Aftenposten.no) Senatet vedtok natt til søndag norsk tid å realitetsbehandle demokratenes forslag til helsereform. Samtlige 58 demokrater og to uavhengige stemte for, mens 39 republikanere stemte imot. En republikaner avholdt seg fra å stemme.

Demokratene måtte ha minst 60 stemmer for at saken skal realitetsbehandles. Helt til det siste var det uklart om samtlige demokrater ville stemme for en realitetsbehandling.

Flertallet ble sikret tidligere lørdag da to konservative demokrater, Blanche Lincoln og Mary Landrieu, sa de ville støtte videre behandling, selv om de ikke ville forplikte seg til å støtte det endelige forslaget.

Avstemningen fant sted under en sjelden lørdagskveldssesjon i Senatet. Etter avstemningen tar senatorene en ukelang ferie i forbindelse med thanksgiving. Deretter begynner debatten om helsereformen. Det er ventet at den vil ta minst tre uker. Senatets majoritetsleder Harry Reid håper at saken skal være ferdig behandlet før jul, slik at president Barack Obama kan signere det på nyåret.

Avstemningen er en betydelig seier for flertallslederen Harry Reid, som har jobbet utrettelig for å utarbeide forslaget og få alle demokratene om bord.

Representantenes hus vedtok et forslag til helsereform for et par uker siden. Den vil koste 1054 milliarder dollar over 10 år og gi 37 millioner amerikanere som i dag ikke har forsikring en dekning. Det forslaget som Senatet nå skal starte behandlingen av vil koste 849 milliarder og gi dekning til 31 millioner som i dag ikke har det.

Når Senatet får vedtatt sitt forslag skal de to forslagene samordnes og det endelige kompromisset vedtaes. Det er dette som Obama så skal signere og sette ut i livet.

Mye av detaljene er derfor fortsatt ikke klare, men noe er klart. Alle de 45 millioner amerikanere som i dag ikke har helseforsikring vil ikke få det. Men en rekke vil få det gjennom jobben. Abort vil ikke bli dekket av helseforsikringen, i alle fall ikke den delen som finansieres over offentlige budsjetter. Det ligger an til at det blir et slags offentlig selskap som kommer til å konkurrere med de private selskapene. Dette er den delen av reformen som moderate republikanere og konservative demokrater har størst problemer med å godta.