Obama taper kampen om Afghanistan

Hele 51 prosent av de spurte i en meningsmåling gjort for Washington Post i august, sier at krigen i Afghanistan ikke er verdt å kjempe.

Motstanden er størst i Det demokratiske parti, viser en CNN–måling, med mer enn to av tre velgere imot. Blant uavhengige velgere er det også flertall imot. I Det republikanske parti er vel 40 prosent imot krigen, foreløpig. Men konservative synsere stiller nå flere spørsmål ved USAs Afghanistan-engasjement.

Renner vekk

Forsvarsminister Robert Gates avviser at Afghanistan er i ferd med å renne vekk mellom hendene på Obama-administrasjonen.

USAs nye øverstkommanderende, general Stanley McChrystal sier at de neste 12 til 18 månedene blir helt avgjørende. Da må innsatsen gi synlige resultater.

Opposisjonen fremstiller nå mer og mer krigen i Afghanistan som Obamas krig, selv om det var president George W. Bush som innledet den.

Nyhetsmagasinet Newsweek har karakterisert Afghanistan som Obamas Vietnam. Afghanistan er presidentens utenrikspolitiske topprioritet og i ferd med å bli et betydelig innenrikspolitisk problem.

Flere døde

Meningsmålingen kommer på toppen av at august var den måneden USA mistet flest soldater siden krigen i Afghanistan ble innledet i kjølvannet av terrorangrepet 11. september.

Helt inn i Obamas innerste krets er det delte oppfatninger om hans strategi i Afghanistan som startet med en gigantopprustning på 21000 soldater. USA har alene med dette 68000 soldater i Afghanistan.

Visepresident Joe Biden er blant dem som mener at en ikke skal stirre seg blind på Afghanistan.

Nabolandet atomvåpenmakten Pakistan, der muslimske fundamentalister er på fremmarsj og Al–Qaida har baser, er ifølge ham viktigere. Derfor vil han sette inn mer av ressursene der. Biden innrømmet i USA Today nylig at han ikke fikk gjennomslag hos presidenten der.

FOTO: Charles Dharapak

Obama på banen

Biden får følge av en rekke sikkerhetspolitiske eksperter som mener at Obama må rette oppmerksomheten mot regionen og forklare tydeligere at krigen i Afghanistan er en del av et prosjekt for å stabilisere regionen.

Den mektige republikanske senatoren Richard Lugar er blant dem som offentlig har kritisert presidenten for å være for passiv og ikke forklare godt nok for amerikanerne hvorfor krigen er nødvendig.

Andre konservative synsere har tatt til orde for at USA må ha en tilbaketrekningsplan fra Afghanistan. Slike tanker ble torsdag denne uken bryskt avvist av forsvarsminister Robert Gates, den eneste minister Obama har arvet fra forgjengeren.

Flere soldater

Gates har tidligere vært bekymret for at et for stort amerikansk nærvær kan skape inntrykk av USA som en okkupasjonsmakt i Afghanistan. Men i løpet av uker får han et begjæring fra USAs øverstkommanderende i Afghanistan, general Stanley McChrystal, om flere soldater. Trolig ber han om minst like mange til som Obama alt har sendt. På en pressekonferanse i Pentagon torsdag gikk forsvarsministeren langt i å si at et slikt ønske vil han støtte.

Meningsmålinger viser at det å sende flere soldater til Afghanistan er lite populært, særlig blant demokratenes velgerne.

Krigen mot terror.

President Barack Obama vant valget blant annet ved å love å trekke amerikanske kampstyrker ut av Irak, men han sa samtidig at han ville trappe opp innsatsen i Afghanistan. Ifølge Obama er Afghanistan avgjørende for å avverge terrortrusselen fra Al-Qaida.

Obama-administrasjonen har ikke brukt begrepet «krigen mot terror». Den har ikke bare bevisst unngått dette Bush–uttrykket, men understreket at det ikke er noen krig mot terror. Men denne uken brukte Det hvite hus-talsmann Robert Gibbs denne Bush-frasen, da han skulle forklare manglende fremskritt i Afghanistan, som ifølge ham skyldtes at Bush–administrasjonen ikke hadde hatt nok oppmerksomhet rettet mot Afghanistan de siste årene.

Ordvalget vakte oppsikt og tolkes nok en gang som et tegn på hvor presset Obama er i spørsmålet om krigen i Afghanistan.

211 døde menn gjør inntrykk

FOTO: Borgen Ørn E

Fredag trakk også forsvarsministerens nærmeste rådgiver seg fra stillingen i protest mot håndteringen av krigen. Bob Ainsworth begrunnet sin avgjørelse slik: «Jeg tror rett og slett ikke at folk lenger vil akseptere forklaringen om at våre tap i Afghanistan er nødvendige for å hindre nye terrorangrep på gatene i Storbritannia», skrev han i sitt avskjedsbrev, og la til:

–Den folkelige støtten kommer til å kollapse om ikke politikerne snart ser og verdsetter soldatene som slåss for oss, sa han, med klar adresse til den opphetede debatten om soldatenes manglende sikkerhet, deriblant mangel på helikoptre og pansrede kjøretøy.

Motstanden øker

Og mye tyder på at Ainsworth har rett. Den folkelige støtten til krigen i Afghanistan faller for hver måned som går. I juli i år viste målinger at 52 prosent mener at alle britiske styrker bør ut av Afghanistan umiddelbart. I august hadde andelen økt til 60 prosent. Da britene gikk inn i det krigsherjede landet i 2001 støttet 74 prosent av britene beslutningen.

I tapstall har det vært en forferdelig sommer. I snitt er det kommet hjem en død soldat nesten hver dag siden juli. Antall døde soldater er nå oppe i 211, de to siste kom hjem i kister fredag. Avisførstesider med bilder av 211 døde unge menn, gjør inntrykk. Det samme gjør bilder av gråtende barn, mødre og kjærester som aldri får se sine kjære igjen. Stadig flere mener prisen for britenes krigsinnsats er blitt for høy.

Statsminister Gordon Brown fastholder at Storbritannia vil stå ved sine forpliktelser, og at regjeringen vurderer å sende ytterligere 9000 for å styrke soldatenes sikkerhet.

Bred tysk enighet

FOTO: Aftenposten

Partiet Die Linke krevde på nytt at Tyskland må trekke sine tropper ut av Afghanistan så fort som praktisk mulig. Det var tyske militære som hadde bedt om flyangrep på tankbilene og tre tyske soldater og en tolk ble skadet da en selvmordsbomber sprengte bilen og seg selv i luften rett ved soldatene. Til nå har 34 tyske soldater mistet livet.

Det er imidlertid i den tyske Forbundsdagen et stort flertall for Afghanistan-innsatsen. I den offentlige debatt er det lite kritikk av den tyske innsatsen.

Tidligere i år vedtok Forbundsdagen at antallet tyske soldater i Afghanistan kan utvides til 4500. Tyskland har sine styrker i nord, og avviser å sende soldater til det farligere sør-Afghanistan.

Polen utvidet i vinter sin innsats i Afghanistan fra 1600 til 2000 soldater, og er forberedt på å sende ytterligere 200. 10 polske soldater er drept. Tsjekkia forlenget sitt mandat før sommeren uten stor debatt, og har nå 340 soldater i Afghanistan.

Stadig mer upopulær

Med sine 2900 soldater er den franske kontingenten den fjerde største i Afghanistan, men det er liten debatt om temaet. –Politikere fra venstre til høyre går stille i dørene for å unngå en skadelig debatt om denne upopulære krigen, bemerket kommentatoren Zineb Dryef.

Meningsmålinger viser at to tredjedeler av franskmennene ønsker å trekke landets soldater ut av Afghanistan. Særlig begynte krigen å bli upopulær etter at ti franske soldater ble drept i et angrep i fjor høst.

Vel så upopulær er Afghanistan-krigen i Nederland som har snaut 1800 soldater der. Mange nederlandske soldater er blitt drept i de harde kampene i sør. Landet har vedtatt å trekke ut store deler av styrkene neste år, og de har etterlyst mer vilje til å bidra i sør fra NATO-allierte – slik som Norge.

Belgia bidrar med 650 soldater som i hvert fall skal være utplassert ut 2010. Operasjonen er ikke noe stort tema, men det er en gryende debatt om hvor lenge engasjementet skal fortsette.